5 Mosebok 8:2
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Remember the entire journey the Lord your God has led you on these forty years in the wilderness, to humble and test you in order to know what is in your heart—whether or not you would keep His commandments.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal ihukomme al den Vei, som Herren din Gud haver ladet dig gaae disse fyrretyve Aar i Ørken, for at ydmyge dig, at forsøge dig, at fornemme, hvad der var i dit Hjerte, om du vilde holde hans Bud eller ei.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilrness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou woulst keep his commandments, or no.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
And you shall remember all the way which the LORD your God led you these forty years in the wilderness, to humble you, and to test you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
And thinke on all the waye which the Lorde thy God led the this.xl. yere in the wildernesse, for to humble the ad to proue the, to wete what was in thine herte, whether thou woldest kepe his commaundmentes or no,
and thynke vpon all ye waie thorow the which the LORDE thy God hath led the this fortye yeares in the wyldernesse, that he mighte chasten the, and proue the, to wete whath were in thyne herte, whether thou woldest kepe his comaundemetes or no.
And thou shalt remember all ye way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeere in the wildernesse, for to humble thee and to proue thee, to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest keepe his commandements or no.
And thou shalt remember all the way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeres in the wildernesse, for to humble thee, & to proue thee, and to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest kepe his comaundementes, or no.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, [and] to prove thee, to know what [was] in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
and thou hast remembered all the way which Jehovah thy God hath caused thee to go these forty years in the wilderness, in order to humble thee to try thee, to know that which `is' in thy heart, whether thou dost keep His commands or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And keep in mind the way by which the Lord your God has taken you through the waste land these forty years, so that he might make low your pride and put you to the test, to see what was in your heart and if you would keep his orders or not.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
Remember the whole way by which he has brought you these forty years through the wilderness so that he might, by humbling you, test you to see if you have it within you to keep his commandments or not.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og ditt hjerte blir opphøyd og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset;
15han som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var brennende slanger, skorpioner, og tørst uten vann, som lot vann strømme ut for deg fra klippen av flint;
16han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;
3Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
5Du skal vite i ditt hjerte at slik som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
6Derfor skal du holde budene fra Herren din Gud, så du kan vandre på hans veier og frykte ham.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid; han kjenner din vandring gjennom denne store ødemarken. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
31Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
1Alle de budene som jeg befaler deg i dag, skal dere holde, for at dere kan leve, bli mange, og gå inn og ta det landet i eie som Herren lovet deres fedre.
7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.
8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
5Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.
6Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
18Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre.
19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg en nasjon fra midten av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en mektig hånd, ved en utstrakt arm, og ved store redseler, i samsvar med alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
17Dere skal nøye følge Herrens, deres Guds, bud og hans vitnesbyrd og forskrifter som han har gitt deg.
21I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
18Men du skal huske at du selv var en slave i Egypt, og Herren din Gud forløste deg derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19De store prøvene som dine øyne så, og tegnene og undrene, den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud førte deg ut med; slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
2Vit i dag at det ikke er med deres barn som ikke har kjent, og som ikke har sett Herrens, deres Guds, tukt, innflytelse, hans store hånd og utrakte arm,
11Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud ved å unnlate å holde hans bud, forskrifter og lover som jeg befaler deg i dag.
10Jeg førte dere også opp fra Egyptens land, og ledet dere førti år gjennom ørkenen, for at dere skulle ta arven landet til amoritten.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
18Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg makt til å få rikdom, for å oppfylle sin pakt som han sverget til dine fedre, slik det er i dag.
19Og det skal skje, hvis du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, tjen dem og tilbe dem, vitner jeg mot deg i dag at dere helt sikkert vil gå til grunne.
1Når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har satt foran deg, og du tar dem til hjertet blant alle de folkene hvor Herren din Gud har drevet deg,
2og du vender om til Herren din Gud og adlyder hans røst i alt jeg befaler deg i dag, du og dine barn, av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
4De skulle sette Israel på prøve for å se om de ville lytte til Herrens bud som han hadde gitt deres fedre ved Moses.
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
40Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
16For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.
14Og Herren befalte meg da å lære dere forskrifter og lover, så dere kan følge dem i landet dere skal gå over til for å eie.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
22Og du skal huske at du var en slave i Egyptens land; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
15Og du skal huske at du var en trell i Egyptens land, og Herren din Gud løskjøpte deg; derfor befaler jeg deg dette i dag.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien, da dere kom ut av Egypt,
12Og du skal huske at du var en slave i Egypt, og du skal følge og gjøre disse forskriftene.
38For å drive ut større og mektigere nasjoner foran deg, for å føre deg inn, for å gi deg deres land som eiendom, som det er denne dag.
3Og hold Herrens, din Guds, bud ved å vandre på hans veier, ved å holde hans forskrifter, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Mose lov, for at du skal ha fremgang i alt du gjør og overalt hvor du vender deg.
8Derfor skal dere holde alle de budene jeg befaler dere i dag, slik at dere kan bli sterke og gå inn og innta det landet dere drar for å innta.
16i det jeg befaler deg i dag å elske Herren din Gud, vandre på hans veier og holde hans bud og forskrifter og dommer, så du skal leve og bli mange, og Herren din Gud vil velsigne deg i det landet du går for å ta i eie.
40Derfor skal du holde hans forskrifter, og hans bud som jeg befaler deg i dag, for at det kan gå deg vel og for dine barn etter deg, og for at du skal leve lenge i landet som Herren din Gud gir deg for alltid.
15Og husk at du var slave i Egyptens land, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.