5 Mosebok 11:5

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Du ledet ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
  • Sal 78:14-72 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys. 15 Han revnet klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen, og fikk vannene til å renne som elver. 17 Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut og bekkene fløt over; kan han også gi brød? Kan han gi sitt folk kjøtt også? 21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel. 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse. 23 Selv om han hadde pålagt skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 hadde regnet manna over dem til å spise og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englenes mat; han sendte dem mat til overflod. 26 Han fikk en østlig vind til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og fjærkledde fugler som sanden ved havet. 28 Han lot det falle midt i deres leir, rundt om deres boliger. 29 Så de spiste, og ble vel forsynt, for han ga dem det de ønsket. 30 De avstod ikke fra sine lyster. Men mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel. 32 For alt dette fortsatte de å synde og trodde ikke på hans under. 33 Derfor forbrukte han deres dager i tomhet, og deres år i elendighet. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte tilbake og spurte ivrig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 For deres hjerte var ikke ærlig mot ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme. 39 For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han gjorde sine tegn i Egypt, og sine under på markene i Zoan. 44 Og hvordan han forvandlet deres elver til blod, slik at de ikke kunne drikke av deres strømmer. 45 Han sendte ulike skarer av fluer som åt dem og frosker som ødela dem. 46 Han gav deres avling til larvene, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav deres buskap til hagl, og deres flokker til glød. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, raseri og harme og trengsel, ved å slippe løs onde engler blant dem. 50 Han gjorde en sti for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, styrken av deres kraft i Hams boliger. 52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer, og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender. 54 Og han førte dem til grensen av sitt hellige land, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev hedningene bort foran dem, og delte dem en arv med line, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og opprørte Den Høyeste Gud, og fulgte ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte seg vekk og var troløse, lik sine fedre; de vendte seg som en lunefull bue. 58 For de vekket hans vrede med sine høye steder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel. 60 Så han forlot tabernaklet i Sjilo, det teltet som han hadde satt blant menneskene. 61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk også til sverdet, og vredes på sin arv. 63 De unge menn ble fortært av ild, og deres jomfruer fikk ikke giftet seg. 64 Deres prester falt ved sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en kjempe som roper på grunn av vin. 66 Og han slo sine fiender bakfra; han ga dem en evig skam. 67 Han avviste teltene til Josef, og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions berg som han elsket. 69 Og han bygde sin helligdom som de høye himmelske plasser, lik jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene. 71 Fra å følge sauer som lå med lam, førte han ham til å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Så gjette han dem etter sitt hjertes oppriktighet; og ledet dem med sine henders dyktighet.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han spredte en sky for et dekke; og ild for å gi lys om natten. 40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i ødemarken.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da trodde de på hans ord; de sang hans pris. 13 Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 Men de ga seg hen til begjær i ørkenen, og fristet Gud på hedeslettene. 15 Og han ga dem hva de ønsket, men han sendte magerhet i deres sjeler. 16 De misunte Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams forsamling. 18 Og en ild brant blant deres selskap; flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv på Horeb og tilbad det støpte bilde. 20 Slik byttet de ut sin herlighet med bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underverk i Hams land, fryktelige ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet foran ham for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem. 24 Men de foraktet det deilige landet, de trodde ikke på hans ord. 25 Men klaget i sine telt og hørte ikke på Herrens røst. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem for å styrte dem i ørkenen. 27 Å styrte deres ætt blant folkene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg også til Baal-Peor og åt de dødes ofringer. 29 Slik vakte de hans harme med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinehas fram og grep inn, og slik ble pesten stanset. 31 Det ble tilregnet ham som rettferdighet for alle generasjoner til evig tid. 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld; 33 de utfordret hans ånd, så han talte ubetenksomt med sine lepper. 34 De ødela ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 Og de utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget av blod. 39 Slik ble de uren ved sine gjerninger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, så han avskydde sin arv. 41 Og han overgav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger frelste han dem, men de vakte harme med sine råd, og de ble utarmet av sin misgjerning. 44 Likevel betraktet han deres nød når han hørte deres skrik. 45 Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn. 46 Og han lot dem finne barmhjertighet hos alle som hadde bortført dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkene, for å gi takk til ditt hellige navn og juble over din pris. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet, og la hele folket si: Amen. Lov Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3og hans tegn og gjerninger som han utførte midt i Egypt, mot Farao, kongen av Egypt, og hele hans land,

    4og hva han gjorde med hæren til Egypt, med hestene deres og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren utryddet dem til denne dag.

  • 79%

    31Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 77%

    6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.

    7Men øynene deres har sett alle Herrens store gjerninger som han har gjort.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 40Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 76%

    5Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt, som jeg gjorde midt iblant dem, og deretter førte jeg dere ut.

    6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Sivsjøen.

    7Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.

  • 75%

    15han som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var brennende slanger, skorpioner, og tørst uten vann, som lot vann strømme ut for deg fra klippen av flint;

    16han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;

  • 75%

    7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.

  • 27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 16Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj,

  • 2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.

  • 10Jeg førte dere også opp fra Egyptens land, og ledet dere førti år gjennom ørkenen, for at dere skulle ta arven landet til amoritten.

  • 11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'

  • 23For Herren deres Gud tørket opp Jordans vann foran dere, inntil dere hadde gått over, som Herren deres Gud gjorde med Rødehavet, som han tørket opp foran oss, til vi hadde gått over.

  • 34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg en nasjon fra midten av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en mektig hånd, ved en utstrakt arm, og ved store redseler, i samsvar med alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

  • 25Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien, da dere kom ut av Egypt,

  • 73%

    22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.

  • 11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.

  • 2Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele hans land.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?

  • 12Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.

  • 20Men dere har Herren tatt og ført ut av jernovnen, fra Egypt, for å være hans eiendomsfolk, slik dere er denne dag.

  • 9Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

  • 5mens jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.

  • 15For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.

  • 28For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 9Og han brakte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid; han kjenner din vandring gjennom denne store ødemarken. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 21I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.

  • 7Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut for å kjempe mot oss, og vi slo dem.