For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
The Israelites journeyed in the wilderness for forty years until all the warriors who had come out of Egypt died, because they did not obey the LORD. The LORD swore that He would not show them the land He had promised to their ancestors—a land flowing with milk and honey.
Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Thi Israels Børn vandrede fyrretyve Aar i Ørken, indtil at alt det Folk, Krigsfolket, som udgik af Ægypten, var uddød, som ikke hørte Herrens Røst; saa at Herren svoer dem, at han vilde ikke lade dem see det Land, som Herren havde svoret deres Fædre at give os, et Land, som flyder med Melk og Honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people who were men of war, who came out of Egypt, were consumed, because they did not obey the voice of the LORD, to whom the LORD swore that He would not show them the land which the LORD had sworn to their fathers that He would give us, a land flowing with milk and honey.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
for the children of Israel walked fortye yeares in the wyldernesse, vntyll all the people of the men of warre that came out of Egipte, were consumed, because they herkened not vnto the voyce of the LORDE, like as the LORDE sware vnto them, that they shulde not se the londe, which the LORDE sware vnto their fathers to geue vnto vs, euen a londe that floweth with mylke & honye:
For the children of Israel walked fourtie yeres in the wildernes, till all the people of the men of warre that came out of Egypt were consumed, because they obeyed not the voyce of the Lord: vnto whome the Lord sware, that he would not shewe them the lande, which the Lorde had sworne vnto their fathers, that he would giue vs, euen a land that floweth with milke and hony.
For the chyldren of Israel walked fourtie yeres in the wildernesse, till al ye people of ye men of warre that came out of Egypt were consumed, because they hearkened not vnto the voyce of the Lorde: Unto whom the Lorde sware, that he woulde not shewe them ye lande which the Lorde sware vnto their fathers that he woulde geue vs, euen a lande that floweth with mylke & hony.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people [that were] men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came forth out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh: to whom Yahweh swore that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
for forty years have the sons of Israel gone in the wilderness, till all the nation of the men of war who are coming out of Egypt, who hearkened not to the voice of Jehovah, to whom Jehovah hath sworn not to show them the land which Jehovah sware to their fathers to give to us, a land flowing with milk and honey, are consumed;
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel were wandering in the waste land for forty years, till all the nation, that is, all the fighting-men, who had come out of Egypt, were dead, because they did not give ear to the voice of the Lord: to whom the Lord said, with an oath, that he would not let them see the land which the Lord had given his word to their fathers to give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh. Yahweh swore to them that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
Indeed, for forty years the Israelites traveled through the wilderness until all the men old enough to fight when they left Egypt, the ones who had disobeyed the LORD, died off. For the LORD had sworn a solemn oath to them that he would not let them see the land he had sworn by oath to their ancestors to give them, a land rich in milk and honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,
14Tiden vi brukte fra Kadesj-Barnea til vi kom over Zereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigsmenn var utdød blant leiren, som Herren hadde sverget for dem.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.
13Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
9Og for at dere skal leve lenge i landet som Herren sverget å gi til deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
33Og deres barn skal være gjeter i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper blir tilintetgjort i ørkenen.
34Etter tallet på de dagene dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, og dere skal kjenne min motvilje.
34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,
4Dette var grunnen til at Josva omskar dem: Alle mennene som kom ut fra Egypt, alle krigerne, døde i ørkenen på veien da de dro fra Egypt.
5Nå var alle folkene som kom ut, omskåret. Men alle som var født i ørkenen på veien da de kom ut av Egypt, hadde ikke blitt omskåret.
15Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
16«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»
7Men deres barn, som han oppreiste i stedet for dem, dem omskar Josva. For de var uomskårne fordi de ikke hadde omskåret dem på veien.
7Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
8Hvis Herren har glede i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
22For alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og har fristet meg disse ti ganger, og ikke har hørt på min røst,
23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utrydde dere på veien.
29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,
30sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
22Og du gav dem dette landet som du sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
65For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
10Jeg førte dere også opp fra Egyptens land, og ledet dere førti år gjennom ørkenen, for at dere skulle ta arven landet til amoritten.
21I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.
3Så hør da, Israel, og hold dem, så det må gå deg vel, og dere kan bli tallrike, slik Herren, dine fedres Gud, har lovet dere, i et land som flyter av melk og honning.
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
5Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, det land som han med ed lovet dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
39Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.
5Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.
12Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet i landet, og Israels barn hadde ikke manna lenger; men de spiste av grødens frukt i Kanaans land det året.
25Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
4Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
9Og han brakte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
3Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»