4 Mosebok 14:16

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:28 : 28 For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
  • Jos 7:9 : 9 For kanaanittene og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du så gjøre for ditt store navn?
  • 5 Mos 32:26-27 : 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem langt bort, jeg vil få deres minne til å opphøre blant menneskene. 27 Hvis jeg ikke fryktet fiendens vrede, at deres motstandere skulle fordreie det, og si: Vår hånd har seiret, og Herren har ikke gjort alt dette.
  • Jos 7:7 : 7 Josva sa: Å Herre Gud, hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Å, om vi bare hadde vært tilfreds med å bli på den andre siden av Jordan!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 15Hvis du dreper hele dette folket som én mann, da vil nasjonene som har hørt om din berømmelse, si:

  • 77%

    10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

    11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 12Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg til å hellige meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»

  • 76%

    22For alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og har fristet meg disse ti ganger, og ikke har hørt på min røst,

    23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

  • 76%

    35Jeg, Herren, har talt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli fullstendig ødelagt, og der skal de dø.»

    36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rykte om landet,

    37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.

  • 76%

    14Tiden vi brukte fra Kadesj-Barnea til vi kom over Zereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigsmenn var utdød blant leiren, som Herren hadde sverget for dem.

    15For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.

  • 76%

    34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

    35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,

  • 51Fordi dere sviktet meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann i Zins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 75%

    29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,

    30sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.

    32Men deres egne kropper, de skal falle i denne ørkenen.

    33Og deres barn skal være gjeter i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper blir tilintetgjort i ørkenen.

  • 15Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,

  • 11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'

  • 26Derfor løftet han sin hånd mot dem for å styrte dem i ørkenen.

  • 21Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 65For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 37HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

  • 11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 17Og nå, jeg ber deg, la Herrens kraft være stor, slik som du har talt og sagt,

  • 73%

    41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.

    42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.

    43For amalekittene og kanaanittene er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, derfor er Herren ikke med dere.»

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?

  • 15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.

  • 24«Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.»

  • 13Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.

  • 39Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.

  • 14For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»

  • 3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»

  • 14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."

  • 11Jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.