4 Mosebok 14:17

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og nå, jeg ber deg, la Herrens kraft være stor, slik som du har talt og sagt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 3:8 : 8 Men jeg er virkelig fylt av kraft ved Herrens ånd, av rettferdighet og styrke, for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    18 Herren er langmodig og rik på barmhjertighet, som tilgir misgjerning og overtredelse, men lar slett ikke den skyldige slippe ustraffet, men hjemsøker fedrenes misgjerning på barn til tredje og fjerde slektsledd.

    19 Jeg ber deg, benådig dette folkets skyld etter din store barmhjertighets rikdom, slik som du har tilgitt dette folket fra Egypt og frem til nå.

    20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.

  • 75%

    23 Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:

    24 Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd; for hvilken gud er der i himmelen eller på jorden som kan gjøre underverker som dine?

    25 La meg, ber jeg dere, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.

  • 75%

    10 La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

    11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

  • 9 Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.

  • 15 Og Moses talte til Herren og sa:

  • 18 Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.

  • 74%

    13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.

    14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

    15 Hvis du dreper hele dette folket som én mann, da vil nasjonene som har hørt om din berømmelse, si:

    16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 26 Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.

    27 Nå, la det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid; for du velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.»

  • 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • 13 Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.

  • 13 Men han sa: Å, Herre, jeg ber Deg, send hvem Du vil sende.

  • 15 Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke behøver å se min elendighet.

  • 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 17 Nå, tilgi, jeg ber deg, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta bort fra meg denne død bare.

  • 26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.

  • 5 Jeg sa: «Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.

  • 19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storhet for å gjøre alle disse store ting kjent.

  • 23 La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.

  • 32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, men hvis ikke, stryk meg, ber jeg deg, ut av boken som du har skrevet.

  • 1 Og Herren talte til Moses, og sa:

  • 17 Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.

  • 17 at Herren talte til meg og sa:

  • 11 For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.

  • 17 Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 26 Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.

  • 29 Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.

  • 23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil gå i oppfyllelse for deg eller ikke.

  • 16 Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?

  • 11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 1 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 22 For alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og har fristet meg disse ti ganger, og ikke har hørt på min røst,

  • 34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre av deg en nasjon større og mektigere enn de.

  • 1 Herren talte til Moses og sa:

  • 41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.

  • 6 Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.

  • 17 Herren talte til Moses og sa,

  • 76 La din miskunn være min trøst, som du har lovet din tjener.

  • 15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.

  • 15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

  • 7 Stå nå stille, så jeg kan føre sak med dere for Herrens ansikt om alle Herrens rettferdige handlinger som han gjorde mot dere og deres fedre.