2 Mosebok 33:18

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:20 : 20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
  • Sal 4:6 : 6 Det er mange som sier: Hvem vil la oss se det gode? Herre, løft ditt åsyns lys over oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.

    13Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.

    14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

    15Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.

    16Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?

    17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

  • 80%

    19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne mitt navn, Herren, for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig, og ha medfølelse med den jeg har medfølelse med.

    20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.

    21Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.

    22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.

    23Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.

  • 17Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 74%

    3Moses sa: "Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp."

    4Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."

    5Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."

    6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses sitt ansikt, fordi han fryktet for å se på Gud.

  • 6Så sa Moses: Dette er det som Herren befaler at dere skal gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbares for dere.

  • 17Og nå, jeg ber deg, la Herrens kraft være stor, slik som du har talt og sagt,

  • 6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 73%

    8Og Moses skyndte seg, bøyde seg til jorden og tilba.

    9Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.

  • 73%

    5Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.

    6Og Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på godhet og sannhet,

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

  • 2For å se din makt og din herlighet, slik jeg har sett deg i helligdommen.

  • 25La meg, ber jeg dere, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.

  • 13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.

  • 15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke behøver å se min elendighet.

  • 3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.

  • 4Vis meg dine veier, Herre; lær meg dine stier.

  • 15Og Moses talte til Herren og sa:

  • 16Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 23Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:

  • 25Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.

  • 3Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»

  • 32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, men hvis ikke, stryk meg, ber jeg deg, ut av boken som du har skrevet.

  • 8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, søker jeg.

  • 19Jeg ber deg, benådig dette folkets skyld etter din store barmhjertighets rikdom, slik som du har tilgitt dette folket fra Egypt og frem til nå.

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 2Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

  • 1Og Herren talte til Moses, og sa:

  • 13Men han sa: Å, Herre, jeg ber Deg, send hvem Du vil sende.

  • 69%

    34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

    35Og Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

  • 11Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?"

  • 16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket fjellet i seks dager. På den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.