5 Mosebok 18:16
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
This is what you asked of the LORD your God at Horeb on the day of the assembly, saying, 'Let us not hear the voice of the LORD our God or see this great fire anymore, or we will die.'
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
efter alt det, du begjærede af Herren din Gud i Horeb paa Forsamlingens Dag, og sagde: Jeg kan ikke blive ved at høre Herrens min Guds Røst, og ikke ydermere see denne store Ild, at jeg skal ikke døe.
According to all that thou siredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
According to all that you desired of the LORD your God in Horeb on the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, nor let me see this great fire anymore, lest I die.
I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
according to all that thou desiredst{H7592} of Jehovah{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly,{H6951} saying,{H559} Let me not hear{H8085} again{H3254} the voice{H6963} of Jehovah{H3068} my God,{H430} neither let me see{H7200} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191} not.
According to all that thou desiredst{H7592}{(H8804)} of the LORD{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly{H6951}, saying{H559}{(H8800)}, Let me not hear{H8085}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} the voice{H6963} of the LORD{H3068} my God{H430}, neither let me see{H7200}{(H8799)} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191}{(H8799)} not.
acording to all that thou desyredest of the Lorde thy god in Horeb in the daye when the people were gathered sayenge: Let me heare the voyce of my Lorde God nomoare nor se this greate fire any moare, that I dye not.
acordinge as thou desyredest before the LORDE thy God in Horeb, (in the daye of ye gatheringe together) & saydest: Let me heare the voyce of the LORDE my God nomore, and se nomore this greate fyre, that I dye not.
According to al that thou desiredst of the Lord thy God in Horeb, in the day of the assemblie, when thou saidest, Let me heare the voice of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I die not.
Accordyng to all that thou desiredst of the Lorde thy God in Horeb in the day of the assemblie, when thou saydest: Let me heare the voyce of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I dye not.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die.
according to all that thou didst ask from Jehovah thy God, in Horeb, in the day of the assembly, saying, Let me not add to hear the voice of Jehovah my God, and this great fire let me not see any more, and I die not;
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
In answer to the request you made to the Lord your God in Horeb on the day of the great meeting, when you said, Let not the voice of the Lord my God come to my ears again, and let me not see this great fire any more, or death will overtake me.
This is according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, "Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die."
This accords with what happened at Horeb in the day of the assembly. You asked the LORD your God:“Please do not make us hear the voice of the LORD our God any more or see this great fire any more lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.
22 Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet ut fra ilden, skyen og det dype mørket, med en mektig røst, og han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg.
23 Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,
24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og han lever.
25 Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.
26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
27 Gå du nærmere og hør alt Herren vår Gud vil si. Og du skal tale til oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
28 Og Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt røsten av ordet til dette folket som de har talt til deg; de har godt sagt alt de har talt.
10 Spesielt den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall folket sammen til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og de kan lære sine barn.
11 Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet ut fra ilden,
5 mens jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
17 Og Herren sa til meg: De har talt vel i det de har sagt.
18 Jeg vil oppreise dem en profet som deg, fra deres brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
15 Så ta dere derfor i akt nøye; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
33 Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.
19 For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.
15 Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke behøver å se min elendighet.
15 Herren din Gud vil oppreise deg en profet som meg, fra ditt midte, fra dine brødre; ham skal dere høre på.
15 Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.
34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
10 Og jeg ble værende på fjellet som første gang, førti dager og førti netter, og Herren hørte på meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
6 HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet.
19 Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
10 Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet etter alle ordene som Herren talte med dere på fjellet midt i ilden på forsamlingens dag.
8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
3 Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran dette fjellet.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, og ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
17 at Herren talte til meg og sa:
18 Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, for at de ikke skal trenge seg gjennom til Herren for å se, og mange av dem faller.
21 Og nå har jeg i dag fortalt dere det, men dere har ikke adlydt stemmen til Herren deres Gud eller noe av det han har sendt meg til dere.
15 Og Moses talte til Herren og sa:
12 Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Pass dere for å gå opp på fjellet eller røre ved grensene; den som rører fjellet, skal visselig dø.
10 Derfor skal du høre Herrens, din Guds, røst og holde hans bud og forskrifter, som jeg befaler deg i dag.
20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham i Massa.
12 Og Herren sa til meg: Stå opp, gå ned raskt herfra; for ditt folk som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.