5 Mosebok 4:33

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:24 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og han lever.
  • Dom 6:22 : 22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • 5 Mos 5:26 : 26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
  • 2 Mos 24:11 : 11 Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
  • 5 Mos 4:24-26 : 24 For Herren din Gud er en fortærende ild, ja, en nidkjær Gud. 25 Når du får barn og barnebarn og dere er blitt lenge i landet, og dere forderver dere selv og lager et utskåret bilde, noen skikkelse, og gjør det onde i Herrens, deres Guds, øyne for å vekke hans vrede, 26 kaller jeg himmelen og jorden til vitner mot dere i dag at dere snart skal gå fullstendig til grunne fra landet dere går over Jordan for å eie; dere skal ikke leve lenge på det, men dere skal bli fullstendig ødelagt.
  • 2 Mos 19:18-19 : 18 Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig. 19 Og når lyden av basunen ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • 2 Mos 20:18-19 : 18 Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte. 19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.
  • 2 Mos 20:22 : 22 Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
  • 5 Mos 9:10 : 10 Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet etter alle ordene som Herren talte med dere på fjellet midt i ilden på forsamlingens dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23 Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,

    24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og han lever.

    25 Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.

    26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?

    27 Gå du nærmere og hør alt Herren vår Gud vil si. Og du skal tale til oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre det og gjøre det.

    28 Og Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt røsten av ordet til dette folket som de har talt til deg; de har godt sagt alt de har talt.

  • 32 For spør nå om de dager som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene himmelens ende til den andre, om noe så stort har vært som dette, eller har vært hørt om lignende?

  • 81%

    34 Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg en nasjon fra midten av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en mektig hånd, ved en utstrakt arm, og ved store redseler, i samsvar med alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

    35 Til deg ble det vist, så du kunne vite at Herren er Gud; der er ingen annen ved siden av ham.

    36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.

  • 79%

    10 Spesielt den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall folket sammen til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og de kan lære sine barn.

    11 Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.

    12 Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.

  • 77%

    4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet ut fra ilden,

    5 mens jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 16 Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.

  • 15 Så ta dere derfor i akt nøye; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,

  • 70%

    33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 70%

    18 Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.

    19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.

  • 20 Men dere har Herren tatt og ført ut av jernovnen, fra Egypt, for å være hans eiendomsfolk, slik dere er denne dag.

  • 8 Sannelig, du har talt i mitt hørsel, og jeg har hørt ordet ditt si,

  • 70%

    13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.

    14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 7 Herrens røst deler flammene av ild.

  • 7 For hvilket stort folk har en Gud så nær seg som Herren vår Gud er i alt vi påkaller ham for?

  • 4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt fra jernovnen, og sa: Adlyd min røst og gjør som jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 13 Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.

  • 19 De store prøvene som dine øyne så, og tegnene og undrene, den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud førte deg ut med; slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.

  • 24 For Herren din Gud er en fortærende ild, ja, en nidkjær Gud.

  • 1 Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om gjerninger du gjorde i deres dager, i gamle dager.

  • 10 Og Han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre store under, som ikke har vært gjort i hele jorden eller blant noen nasjon. Og hele folket du er blant skal se Herrens verk, for det er forferdelig det jeg vil gjøre med deg.

  • 3 De store prøvelser som dine øyne har sett, tegnene og de store miraklene.

  • 22 Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 9 Har du en arm som Gud, eller kan du tordne med en stemme som hans?

  • 4 Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."

  • 4 Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live i dag.

  • 30 Når du er i nød, og alle disse tingene kommer over deg i de siste dager, hvis du vender deg til Herren din Gud og adlyder hans røst.

  • 2 Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.

  • 24 Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.

  • 21 Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å forløse til å være sitt eget folk, for å gjøre deg et navn med storhet og redsel ved å drive ut nasjoner foran ditt folk, som du har forløst fra Egypt?

  • 12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.

  • 2 Og de sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.

  • 23 Og hva er ett folk på jorden som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å forløse til et folk for seg selv, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre for dere store og fryktinngytende ting, for ditt land, foran ditt folk, som du forløste for deg fra Egypt, fra nasjonene og deres guder?

  • 33 Har noen av gudene til nasjonene frelst sitt land ut av hånden til kongen av Assyria?

  • 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.