1 Kongebok 19:12
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, mild susen.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
Og etter jordskjelvet kom det en ild; men HERREN var ikke i ilden; og etter ilden kom en stille, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet fulgte ild, men Herren var ikke i ilden; og etter ilden hørtes en stille, forsiktig hvisken.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
After the earthquake came a fire, but the LORD was not in the fire. And after the fire came a gentle whisper.
Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
Og efter det Jordskjælv (kom) en Ild, Herren var ikke i Ilden; men efter Ilden (kom der) en stille sagte Lyd.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire: and after the fire a still small voice.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire. And after the fire a still small voice.
Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en stille, svak stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.
And after the earth quake there came a fyre, but the LORDE was not in the fyre. And after the fyre came there a styll softe hyssinge.
And after the earthquake came fire: but the Lorde was not in the fire: and after the fire came a still and soft voyce.
And after the earthquake came fire, but the Lorde was not in the fire: And after the fire, came a small still voyce.
And after the earthquake a fire; [but] the LORD [was] not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the shaking a fire: -- not in the fire `is' Jehovah; and after the fire a voice still small;
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
And after the earth-shock a fire, but the Lord was not in the fire. And after the fire, the sound of a soft breath.
After the earthquake a fire passed; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
After the earthquake, there was a fire, but the LORD was not in the fire. After the fire, there was a soft whisper.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
10Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
11Da sa Herren: «Gå ut og stil deg på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
13Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
7Herrens røst deler flammene av ild.
1Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2Herrens ord kom til ham og sa:
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
36Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
11Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, og jeg vil sende regn på jorden.
6Du skal bli hjemsøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden, jordskjelv og stor larm, med storm og uvær, og med ildens fortærende flamme.
36Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
8Herrens ord kom igjen til ham og sa:
17Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
24Og åkall dere navnet på deres guder, og jeg vil påkalle Herrens navn, og den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er godt sagt.
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere en okse og gjør først deres offring, for dere er mange, og påkall navnet på deres guder, men legg ikke ild under.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
44Og det skjedde den sjuende gangen at han sa: Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet. Og han sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for og dra ned, så regnet ikke holder deg tilbake.
45Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
12Skyenes lys for ham ble brutt gjennom av hagl og glør av ild.
1Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første høvedsmennene med deres femti. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
16Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: Et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en røst si:
6Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
3Vår Gud kommer og vil ikke tie; en ild fortærer foran ham, og rundt ham raser det kraftig.
13Fra det klare lys foran ham blusset ildfulle glør opp.
33Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
4Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
7Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
9Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,
20Men Herren er i sitt hellige tempel; la hele jorden være stille for ham.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet ut fra ilden,
19og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.