2 Mosebok 19:18
Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Og hele fjellet Sinai var innhyllet i røyk, fordi HERREN steg ned på det i ild. Og røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Hele Sinai-fjellet var dekket av kraftig røyk, fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyk stiger opp som fra en ovn, og fjellet skalv voldsomt.
Og Sinai-fjellet var helt i røyk, fordi Herren kom ned over det i ild; og røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet rystet sterkt.
Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket.
Mount Sinai was completely enveloped in smoke because the LORD had descended on it in fire. Its smoke went up like the smoke of a furnace, and the whole mountain shook violently.
Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
Og Sinai Bjerg røg ganske for Herrens Ansigt, som foer ned over det i Ilden; og der opgik en Røg af det, som Røg af en Ovn, og alt Bjerget bævede saare.
And mount Sinai was altogether on a smoke, because the LORD descended upon it in fire: and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig.
And Mount Sinai was all in smoke, because the LORD descended upon it in fire, and the smoke went up like the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
Hele Sinai-fjellet røykte, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skalv meget.
Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet var dekket av røyk, fordi Herren hadde steget ned i ild; og røyken steg opp som røyk fra en smelteovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet var i røyken, fordi Herren var kommet ned på det i ild; og røyken steg opp som røyken fra en stor ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
And mounte Sinai was all togither on a smoke: because the Lorde descended doune vpon it in fyre. And the smoke therof asceded vp, as it had bene the smoke of a kylle, and all the mounte was exceadinge fearfull.
But all mount Sinai smoked, because ye LORDE came downe vpo it with fyre. And the smoke therof wente vp as the smoke of a fornace, so that the whole mount was exceadinge terrible.
And mount Sinai was all on smoke, because the Lorde came downe vpon it in fire, and the smoke therof ascended, as the smoke of a fornace, and all the mount trembled exceedingly.
And mount Sinai was altogether on a smoke, because the Lorde descended downe vpon it in fire, and the smoke thereof, ascended vp as the smoke of a furnace, and all the mount quaked exceedyngly.
And mount Sinai was altogether on a smoke, because the LORD descended upon it in fire: and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
Mount Sinai, the whole of it, smoked, because Yahweh descended on it in fire; and its smoke ascended like the smoke of a furnace, and the whole mountain quaked greatly.
and mount Sinai `is' wholly a smoke from the presence of Jehovah, who hath come down on it in fire, and its smoke goeth up as smoke of the furnace, and the whole mount trembleth exceedingly;
And mount Sinai, the whole of it, smoked, because Jehovah descended upon it in fire; and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
And mount Sinai, the whole of it, smoked, because Jehovah descended upon it in fire; and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
And all the mountain of Sinai was smoking, for the Lord had come down on it in fire: and the smoke of it went up like the smoke of a great burning; and all the mountain was shaking.
Mount Sinai, all it, smoked, because Yahweh descended on it in fire; and its smoke ascended like the smoke of a furnace, and the whole mountain quaked greatly.
Now Mount Sinai was completely covered with smoke because the LORD had descended on it in fire, and its smoke went up like the smoke of a great furnace, and the whole mountain shook violently.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og når lyden av basunen ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på fjellets topp; og Herren kalte Moses opp på fjellets topp, og Moses gikk opp.
21Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, for at de ikke skal trenge seg gjennom til Herren for å se, og mange av dem faller.
16Og det skjedde på den tredje dag, om morgenen, at det var torden og lyn og en tykk sky over fjellet, og lyden av en veldig sterk basun; og hele folket i leiren skalv.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto nederst ved fjellet.
18Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
7Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild ut av hans munn; glør brant opp med det.
9Han bøyde himlene og steg ned; mørke skyer var under hans føtter.
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket fjellet i seks dager. På den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
11Og vær klare til den tredje dag; for på den tredje dag vil Herren komme ned for hele folkets øyne på Sinai-fjellet.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Pass dere for å gå opp på fjellet eller røre ved grensene; den som rører fjellet, skal visselig dø.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
8Da rystet og skalv jorden, himmelens grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
9Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser omkring fjellet og hellig det.
24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke trenge seg gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke skal bryte ut mot dem.
15Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
5Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, for Herren over hele jorden.
8Jorden skalv, også himlene dryppet ved Guds nærvær: selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
11Da sa Herren: «Gå ut og stil deg på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
3Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
4Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
2For de hadde reist fra Rephidim, og kommet til ørkenen Sinai, og de slo leir i ørkenen; og der slo Israel leir foran fjellet.
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
1Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene ville skjelve for ditt åsyn,
23Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,
24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
2Vær klar om morgenen, og gå tidlig opp på fjellet Sinai, og stå fram for meg på toppen av fjellet.
3Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran dette fjellet.
5Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet ut fra ilden,
28og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet på slettene. Se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.
14Og Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget folket, og de vasket klærne sine.
14Som ild brenner en skog, og som en flamme setter fjellene i brann,
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
36Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.