3 Mosebok 9:24
Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da kom det en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Hele folket så det, utbrøt jubel og falt ned på ansiktet.
Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild gikk ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da alt folket så dette, ropte de av glede og falt på sitt ansikt.
Fire came out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat portions on the altar. When all the people saw it, they shouted for joy and fell facedown.
En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
Og Ild udkom fra Herrens Ansigt og fortærede paa Alteret Brændofferet og det Fede; og alt Folket saae det, og de frydede sig, og de faldt ned paa deres Ansigter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the peop saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.
og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte offeret på alteret og fettet; og da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på ansiktene sine.
And there came a fyre out from before the Lorde and consumed apon the alter: the burntofferynge and the fatt. And all the people sawe it and showted, and fell on their faces.
For there came a fyre from the LORDE, and vpon the altare it consumed the burntofferynge and the fat. Whan all the people sawe that, they reioysed, and fell vpon their faces.
And there came a fire out from the Lord and consumed vpon the Altar the burnt offring and the fatte: which when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the Lorde, and consumed vpon the aulter the burnt offering & the fat: Whiche when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: [which] when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
and fire cometh out from before Jehovah, and consumeth on the altar the burnt-offering, and the fat; and all the people see, and cry aloud, and fall on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And fire came out from before the Lord, burning up the offering on the altar and the fat: and when all the people saw it, they gave a loud cry, falling down on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
Then fire went out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat parts on the altar, and all the people saw it, so they shouted loudly and fell down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
34Og hele Israel som var rundt dem, flyktet på deres rop, for de sa: "La oss fare, i tilfelle jorden sluker oss også."
35Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
22Aron løftet hendene mot folket og velsignet dem, og steg ned etter å ha ofret syndofferet, brennofferet og fredsofferet.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene. Herrens herlighet fylte huset.
20la de på bryststykkene. Han brente fettet på alteret,
19Han skal ta av alt fettet fra oksen og brenne det på alteret.
6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
13De bragte også brennofferet med dets deler og hodet til ham, og han brente dem på alteret.
14Innvollene og buksiden vasket han og brente dem på brennofferet på alteret.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og han påkalte Herren, og Han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
20Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
10Men fettet, nyrene og lappen over leveren fra syndofferet brente han på alteret, slik Herren hadde befalt Moses.
13Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og levren og de to nyrene med fettet som er over dem, og brenne dem på alteret.
9Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
5De brakte det som Moses hadde befalt, frem foran møteteltet, og hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
25Og du skal ta det fra deres hender og brenne det på alteret som et brennoffer, til en velbehagelig duft foran Herren. Det er et ildoffer til Herren.
16Han tok alt fettet fra innvollene, den fettklumpen som sitter på leveren, begge nyrene med fettet, og Moses brente det på alteret.
16Han bar fram brennofferet og ofret det etter forskriften.
17Han bar fram matofferet og tok en håndfull av det og brente det på alteret, ved siden av morgenens brennoffer.
12Og han skal dele det i stykker, med hodet og fettet, og presten skal legge dem i rekkefølge på veden som er på ilden som er på alteret.
28Moses tok det fra deres hender og brente det på alteret, over brennofferet. Dette var innvielser til en velbehagelig duft, et ildoffer til Herren.
5Og alteret ble splittet, og asken ble spredt utover fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
18Og du skal brenne hele væren på alteret. Det er et brennoffer til Herren: en velbehagelig duft, et ildoffer til Herren.
7Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og legge ved på bålet.
8Og prestene, Arons sønner, skal legge stykkene, hodet og fettet på veden som er på ilden som er på alteret.
9Men innvollene og føttene skal han vaske i vann, og presten skal brenne alt på alteret som et brennoffer, et ildoffer med en velbehagelig duft for Herren.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
25Og fettet fra syndofferet skal han brenne på alteret.
1Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
11Og presten skal brenne det på alteret: Dette er mat for ildofferet til HERREN.
29Han satte brennofferalteret ved inngangen til tabernaklet, møteteltet, og ofret derpå brennofferet og matofferet, som Herren hadde befalt Moses.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild ut av hans munn; glør brant opp med det.
26Og han satte det gylne alteret i møteteltet foran forhenget.
27Og han brente velluktende røkelse derpå, som Herren hadde befalt Moses.
12Og ilden på alteret skal holdes tent, den skal ikke slukkes. Presten skal brenne ved på den hver morgen, og legge brennofferet ordentlig på det, og brenne fettet av fredsofferet på den.
13Ilden skal alltid holdes tent på alteret, den skal aldri slukkes.
9Presten skal ta en minneofferdel av grødeofferet og brenne det på alteret. Det er et ildoffer med en behagelig duft for Herren.
24Og åkall dere navnet på deres guder, og jeg vil påkalle Herrens navn, og den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er godt sagt.
12Men Elia svarte: Hvis jeg er en gudsmann, la da ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.