1 Kongebok 18:24
Og åkall dere navnet på deres guder, og jeg vil påkalle Herrens navn, og den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er godt sagt.
Og åkall dere navnet på deres guder, og jeg vil påkalle Herrens navn, og den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er godt sagt.
Så skal dere påkalle navnet til gudene deres, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte: Det er godt sagt.
Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Da svarte hele folket: Det er godt sagt.
Påkall på deres guds navn, og jeg vil påkalle HERRENs navn. Den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt talt.
Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Da svarte hele folket og sa: 'Det er godt.'
Og kall på navnene til deres guder, og jeg vil kalle på Herren Gud; og den Gud som svarer med ild, la ham være Gud. Og folket svarte: Det er vel talt.
Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Gud som svarer med ild, han er Gud. Og folket svarte: Det er et godt forslag.
Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt, det du sier.
Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
Kall dere på navnet til deres guder, og jeg skal kalle på Herrens navn. Den gud som svarer med ild, skal være den sanne Guden. Og folket svarte: Det er ordentlig sagt.
Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Hele folket svarte: 'Det er godt sagt.'
Then you call on the name of your god, and I will call on the name of the LORD. The God who answers by fire—He is God." All the people answered, "What you say is good."
Så påkall dere navnet til deres gud, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.» Og hele folket svarte og sa: «Det er godt sagt.»
Saa kalder paa eders Guds Navn, og jeg, jeg vil kalde paa Herrens Navn, og det skal skee, den Gud, som svarer ved Ilden, han er Gud; og alt Folket svarede og sagde: Det Ord er godt.
And call ye on the name of your gods, and I will call on the name of the LORD: and the God that answereth by fire, let him be God. And all the people answered and said, It is well spoken.
Så skal dere påkalle navnet til deres guder, og jeg vil påkalle navnet til Herren. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt snakket.
And call on the name of your gods, and I will call on the name of the LORD: and the God who answers by fire, let him be God. And all the people answered and said, It is well spoken.
Dere skal påkalle navnet på deres gud, og jeg vil påkalle navnet på Herren. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt sagt.
Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Og hele folket svarte: 'Det er godt sagt.'
Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt talt.
Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.
call ye then vpo the name of yor god, & I wil call vpo the name of the LORDE: loke which God now answereth with fyre, let the same be God. And all the people answered & sayde: That is righte.
Then call ye on the name of your god, & I will call on the name of the Lorde: and then the God that answereth by fire, let him be God; all the people answered, and sayde, It is well spoken.
And call ye on the name of your gods, & I wyl call on the name of the Lorde: and then the God that aunswereth by fire, let him be God. And all the people aunswered and saide, It is wel spoken.
And call ye on the name of your gods, and I will call on the name of the LORD: and the God that answereth by fire, let him be God. And all the people answered and said, It is well spoken.
You call on the name of your god, and I will call on the name of Yahweh; and the God who answers by fire, let him be God." All the people answered, "It is well said."
and ye have called in the name of your god, and I -- I call in the name of Jehovah, and it hath been, the god who answereth by fire -- He `is' the God.' And all the people answer and say, `Good `is' the word.'
And call ye on the name of your god, and I will call on the name of Jehovah; and the God that answereth by fire, let him be God. And all the people answered and said, It is well spoken.
And call ye on the name of your god, and I will call on the name of Jehovah; and the God that answereth by fire, let him be God. And all the people answered and said, It is well spoken.
And do you make prayers to your god, and I will make a prayer to the Lord: and it will be clear that the one who gives an answer by fire is God. And all the people in answer said, It is well said.
You call on the name of your god, and I will call on the name of Yahweh. The God who answers by fire, let him be God." All the people answered, "It is well said."
Then you will invoke the name of your god, and I will invoke the name of the LORD. The god who responds with fire will demonstrate that he is the true God.” All the people responded,“This will be a fair test.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere en okse og gjør først deres offring, for dere er mange, og påkall navnet på deres guder, men legg ikke ild under.
26De tok oksen som de hadde fått, la den på alteret og kalte på Baals navn fra morgen til midt på dagen, og sa: Å, Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, og ingen svarte. Så hoppet de rundt alteret som de hadde laget.
27Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
28De ropte høyt og skar seg selv, som var deres skikk, med kniver og lansetter, til blodet fløt over dem.
29Da det var gått middagstid, fortsatte de å profetere til tiden for kveldsofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen som brydde seg.
30Elia sa til alt folket: Kom nær til meg. Og alt folket kom nær til ham, og han reparerte Herrens alter som var blitt ødelagt.
18Han svarte: Jeg har ikke plaget Israel, men du og ditt fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalim.
19Send derfor og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Elia kom til folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis det er Baal, så følg ham. Folket svarte ham ikke med ett ord.
22Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som Herrens profet, men Baals profeter er fire hundre og femti menn.
23La dem derfor gi oss to okser, og la dem velge én okse for seg selv, og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke legge ild under den. Og jeg vil tilberede den andre oksen og legge den på veden, men ikke legge ild under.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
36Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter, la ingen av dem slippe unna. Og de grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det er lyden av rikelig regn.
9Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
10Men Elia svarte høvedsmannen over femti: Hvis jeg er en gudsmann, la da ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti menn. Han svarte og sa til ham: Du gudsmann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt!
12Men Elia svarte: Hvis jeg er en gudsmann, la da ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første høvedsmennene med deres femti. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og han påkalte Herren, og Han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
19Kall nå alle profetene av Ba'al, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen mangle, for jeg har et stort offer å bringe til Ba'al. Den som mangler, skal ikke leve.» Men Jehu gjorde det i list, for å utslette Ba'als tilbedere.
20Og Jehu sa: «Proklamer en høytid for Ba'al.» Og de proklamerte det.
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
31Men Joasj sa til alle som sto omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere redde ham? Den som vil stride for ham, skal dø mens det ennå er morgen. Hvis han er en gud, la ham stride for seg selv, siden noen har revet ned hans alter.
1Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2Herrens ord kom til ham og sa:
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
8Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
13Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
32Med steinene bygde han et alter i Herrens navn, og han laget en grøft rundt alteret, stor nok til å romme to mål korn.
33Han la veden til rette, skar oksen i stykker og la den på veden.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
10Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
16Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
28Og Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt røsten av ordet til dette folket som de har talt til deg; de har godt sagt alt de har talt.
17Og Herren sa til meg: De har talt vel i det de har sagt.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i deres nød.»
33Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?