Etter lang tid, i det tredje året, kom HERRENs ord til Elia og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.

Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.

Akab kalte på Obadja, som var over hans hus. Obadja fryktet HERREN svært.

For da Jesabel utryddet HERRENs profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

Akab sa til Obadja: Dra gjennom landet til alle vannkilder og alle bekker. Kanskje finner vi gress så vi kan berge hester og mulesler, så vi ikke mister alle dyrene.

De delte landet mellom seg for å dra gjennom det. Akab drog en vei for seg, og Obadja drog en annen vei for seg.

Mens Obadja var på veien, se, da møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?

Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.

Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?

Så sant HERREN din Gud lever, det finnes ikke et folk eller rike dit min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, lot han riket og folket sverge at de ikke hadde funnet deg.

Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!

Når jeg går fra deg, vil HERRENs Ånd føre deg dit jeg ikke vet. Når jeg så kommer og forteller Akab det og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet HERREN fra sin ungdom.

Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte HERRENs profeter? Jeg gjemte hundre av HERRENs profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Han vil drepe meg.

Elia sa: Så sant HERREN hærskarer lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.

Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.

Da Akab sa Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som bringer ulykke over Israel?

Han svarte: Jeg har ikke brakt ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt HERRENs bud og fulgt Ba'alene.

Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, og Ba'als fire hundre og femti profeter og Asjeras fire hundre profeter, som spiser ved Jesabels bord.

Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.

Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte mellom to veier? Om HERREN er Gud, så følg ham. Men om Ba'al er det, så følg ham. Folket svarte ham ikke et ord.

Elia sa til folket: Jeg er den eneste av HERRENs profeter som er igjen, men Ba'als profeter er fire hundre og femti mann.

La dem gi oss to okser. La dem velge den ene oksen, dele den i stykker og legge den på veden, men ikke legge ild under. Jeg vil gjøre den andre oksen i stand og legge den på veden, men ikke legge ild under.

Påkall på deres guds navn, og jeg vil påkalle HERRENs navn. Den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt talt.

Elia sa til Ba'als profeter: Velg dere den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall på deres guds navn, men legg ikke ild under.

De tok oksen som ble gitt dem og gjorde den i stand, og de påkalte Ba'als navn fra morgen til middag og ropte: Ba'al, svar oss! Men det var ingen røst og ingen som svarte. De hoppet rundt alteret de hadde laget.

Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han grubler, eller han er opptatt, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.

De ropte med høy røst og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.

Da middagen var forbi, fortsatte de å rase helt til kveldsofferet skulle bæres frem. Men det var ingen røst, ingen som svarte og ingen som ga akt.

Elia sa til hele folket: Kom hit til meg! Hele folket kom nærmere, og han satte i stand HERRENs alter som var revet ned.

Elia tok tolv steiner, etter tallet på stammene til Jakobs sønner, han som HERRENs ord kom til og sa: Israel skal være ditt navn.

Med steinene bygde han et alter i HERRENs navn. Han laget en grøft rundt alteret så stor at den rommet to sea sækorn.

Han la veden i orden, delte oksen i stykker og la den på veden. Så sa han: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og over veden.

Han sa: Gjør det andre gang. De gjorde det andre gang. Han sa: Gjør det tredje gang. De gjorde det tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

Da kveldsofferet skulle bæres fram, trådte profeten Elia nærmere og sa: HERRE, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.

Svar meg, HERRE, svar meg, så dette folket må vite at du, HERRE, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.

Da falt HERRENs ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og stovet og slikket opp vannet som var i grøften.

Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: HERREN, han er Gud! HERREN, han er Gud!

Elia sa til dem: Grip Ba'als profeter! La ikke en eneste av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kisjon og slaktet dem der.

Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det høres et brus av regn.

Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.

Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.

Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hand stiger opp fra havet. Han sa: Gå opp og si til Akab: Spenn for og dra ned, så regnet ikke stanser deg.

I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab kjørte av sted og drog til Jisreel.

HERRENs hand var over Elia. Han bandt opp klærne om livet og sprang foran Akab til inngangen til Jisreel.