Jesabel truer; Elia flykter til ørkenen og ønsker å dø

1

Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.

2

Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så og mer med meg om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem!

3

Da han sa det, brøt han opp og gikk for å berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som hører til Juda, og lot sin tjener bli igjen der.

4

Selv gikk han en dagsreise ut i odemarken. Han kom og satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta mitt liv, HERRE, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.

En engel gir mat; Elia vandrer til Horeb styrket av maten

5

Han la seg ned og sovnet under gyvelbusken. Se, da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og spis!

6

Han så seg om, og se, ved hodegjerdet hans lå en kake bakt på glør og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.

7

HERRENs engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.

8

Han sto opp og spiste og drakk og gikk i kraften av den maten i forti dager og forti netter til Horeb, Guds fjell.

Herrens møte på Horeb: spørsmålet, klagen og den stille susen

9

Han kom til en hule der og overnattet. Se, HERRENs ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?

10

Han sa: Jeg har vært brennende nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.

11

Han sa: Gå ut og still deg på fjellet for HERRENS ansikt. Se, HERREN gikk forbi. En stor og sterk storm slet i fjellene og knuste klippene foran HERREN, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet.

12

Etter jordskjelvet kom en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, mild susen.

13

Da Elia hørte det, svøpte han ansiktet i kappen sin og gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Se, da kom en røst til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?

14

Han sa: Jeg har vært brennende nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.

Elia sendes tilbake: salvinger i Aram og Israel, sju tusen igjen

15

HERREN sa til ham: Gå, vend tilbake på din vei til Damaskus' ødemark. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.

16

Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel. Og Elisja, sønn av Sjafat, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

17

Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.

18

Men jeg har latt sju tusen bli igjen i Israel, alle knærne som ikke har bøyd seg for Ba'al, og hver munn som ikke har kysset ham.

Kallet av Elisa og hans avgjørende oppbrudd for å følge Elia

19

Han drog derfra og fant Elisja, sønn av Sjafat. Han pløyde med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet sin kappe over ham.

20

Han forlot oksene og sprang etter Elia og sa: La meg få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg. Han sa til ham: Gå tilbake igjen! For hva har jeg gjort med deg?

21

Han vendte tilbake fra ham, tok de to oksene og slaktet dem. Med okseredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så brøt han opp og fulgte Elia og tjente ham.