Tisbitten Elia, som var blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant HERREN, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal ikke komme dugg eller regn i disse årene uten på mitt ord.

HERRENs ord kom til ham og sa:

Gå herfra og vend deg mot øst, og gjem deg ved bekken Krit, som er overfor Jordan.

Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.

Han gikk og gjorde etter HERRENs ord. Han gikk og bosatte seg ved bekken Krit, overfor Jordan.

Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.

Etter en tid torket bekken ut, for det hadde ikke vært regn i landet.

HERRENs ord kom til ham og sa:

Bryt opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.

Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, se, da var det en enke som samlet pinneved. Han ropte til henne og sa: Hent meg litt vann i et kar, så jeg kan drikke.

Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta med et stykke brød til meg.

Hun sa: Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Se, jeg holder på å samle et par pinner for å gå inn og lage det til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.

Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake av det til meg og bær den ut til meg, og lag så etterpå til deg og din sønn.

For så sier HERREN, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljemuggen skal ikke mangle, for den dag HERREN sender regn over jorden.

Hun gikk og gjorde etter Elias ord. Både hun og han og hennes hus spiste i mange dager.

Melkrukken ble ikke tom, og oljemuggen manglet ikke, etter HERRENs ord som han talte gjennom Elia.

Etter disse tingene ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.

Hun sa til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og drepe min sønn?

Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til loftværelset der han bodde, og la ham på sin seng.

Han ropte til HERREN og sa: HERRE min Gud, har du også brakt ulykke over enken jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?

Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til HERREN og sa: HERRE min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake i det!

HERREN hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i det, og det ble levende igjen.

Elia tok barnet og bar det ned fra loftsvarelset inn i huset og ga det til dets mor. Elia sa: Se, din sønn lever!

Kvinnen sa til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENs ord i din munn er sannhet.