4 Mosebok 16:34

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og hele Israel som var rundt dem, flyktet på deres rop, for de sa: "La oss fare, i tilfelle jorden sluker oss også."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle. 13 Den som nærmer seg Herrens tabernakel, skal dø. Skal vi bli fortært ved å dø?
  • Jes 33:3 : 3 Ved lyden av bråket flyktet folkene; når du reiser deg, ble nasjonene spredt.
  • Sak 14:5 : 5 Dere skal flykte til dalen mellom fjellene, for dalen mellom fjellene skal nå til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    30Men dersom Herren skaper noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren."

    31Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem.

    32Og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres hus, alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.

    33De og alt de eide, fór levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten.

  • 10Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.

  • 35Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.

  • 78%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams forsamling.

    18Og en ild brant blant deres selskap; flammen fortærte de ugudelige.

  • 6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.

  • 12Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

  • 73%

    18Så tok de hvert sitt røkelseskar, hadde ild i dem, la røkelse derpå, og de sto ved inngangen til sammenkomstens telt sammen med Moses og Aron.

    19Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt. Og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele menigheten.

    20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa,

    21"Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."

    22Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"

    23Og Herren talte til Moses og sa,

    24"Tal til menigheten og si: Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt."

  • 3da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss;

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 71%

    26Og han talte til menigheten og sa: "Jeg ber dere, trekk dere unna disse onde menns telt, og rør ikke ved noe av deres eiendeler, for at dere ikke skal bli revet bort i alle deres synder."

    27Så trakk de seg bort fra Korahs, Datans og Abirams telt, på alle sider. Og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til sine telt, sammen med sine koner, sine sønner og sine småbarn.

  • 10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.

  • 12La oss sluke dem levende som dødsriket, hele, som de som går ned i graven.

  • 5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.

  • 71%

    12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.

    13Den som nærmer seg Herrens tabernakel, skal dø. Skal vi bli fortært ved å dø?

  • 70%

    1Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

    2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.

  • 25Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.

  • 31kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • 17Frykt, og fallgruvene, og snaren kommer over deg, du som bor på jorden.

  • 17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.

  • 18Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.

  • 3Foran dem fortærer ilden, og bak dem brenner flammen. Landet er som Eden-hagen foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting unnslipper dem.

  • 34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 21Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, for at de ikke skal trenge seg gjennom til Herren for å se, og mange av dem faller.

  • 18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.