4 Mosebok 16:34
Og hele Israel som var rundt dem, flyktet på deres rop, for de sa: "La oss fare, i tilfelle jorden sluker oss også."
Og hele Israel som var rundt dem, flyktet på deres rop, for de sa: "La oss fare, i tilfelle jorden sluker oss også."
Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss!
Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også!
Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»
Da brøt alle Israels barn som stod rundt omkring dem, ut i rop og skrik og flyktet, for de sa: "Jorden kunne svelge oss også!"
Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: 'Lest jorden også skal svelge oss opp.'
Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!"
Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!'
Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.
Alle Israels barn rundt omkring flyktet av skrekkens gråt, for de sa: «Ellers kan også jorden svelge oss!»
Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.
Så flyktet hele Israel som var rundt dem, for de sa: "La ikke jorden sluke oss også!"
All the Israelites around them ran away at their cries, saying, 'The earth might swallow us too!'
Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'
Og al Israel, som var trindt omkring dem, flyede for deres Røst; thi de sagde: Paa det at Jorden ikke opsluger os.
And all Israel that were round about them fled at the cry of them: for they said, Lest the earth swallow us up also.
Og hele Israel som var rundt dem flyktet ved deres rop: for de sa: La ikke jorden sluke oss også.
And all Israel that were around them fled at their cry: for they said, Lest the earth swallows us up also.
Hele Israel som var omkring dem flyktet ved deres skrik; for de sa: Måtte ikke jorden sluke oss også.
All Israel som sto rundt dem, flyktet da de hørte skrikene, og de sa: 'Så ikke jorden også sluker oss!'
Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også.
Og hele Israel rundt dem flyktet ved deres skrik, av frykt for at de skulle gå ned i jordens indre.
And all Israel{H3478} that were round about{H5439} them fled{H5127} at the cry{H6963} of them; for they said,{H559} Lest the earth{H776} swallow us up.{H1104}
And all Israel{H3478} that were round about{H5439} them fled{H5127}{(H8804)} at the cry{H6963} of them: for they said{H559}{(H8804)}, Lest the earth{H776} swallow us up{H1104}{(H8799)} also.
And all Israel that were aboute them fledde at the crye of them. For they sayed: The erthe myghte happelye swalowe vs also.
And all Israel yt were aboute the, fled at ye crye of the, for they sayde: That ye earth swalowe not vs also.
And all Israel that were about them, fled at the crie of them: for they said, Let vs flee, least the earth swalow vs vp.
And all Israel that were about them, fled at the crye of them: And they sayde, lest the earth swalowe vs vp also.
And all Israel that [were] round about them fled at the cry of them: for they said, Lest the earth swallow us up [also].
All Israel that were round about them fled at the cry of them; for they said, Lest the earth swallow us up.
and all Israel who `are' round about them have fled at their voice, for they said, `Lest the earth swallow us;'
And all Israel that were round about them fled at the cry of them; for they said, Lest the earth swallow us up.
And all Israel that were round about them fled at the cry of them; for they said, Lest the earth swallow us up.
And all Israel round about them went in flight at their cry, For fear, said they, that we go down into the heart of the earth.
All Israel that were around them fled at the cry of them; for they said, "Lest the earth swallow us up!"
All the Israelites who were around them fled at their cry, for they said,“What if the earth swallows us too?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Men dersom Herren skaper noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren."
31 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem.
32 Og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres hus, alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
33 De og alt de eide, fór levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten.
10 Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.
17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams forsamling.
18 Og en ild brant blant deres selskap; flammen fortærte de ugudelige.
6 Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.
12 Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
18 Så tok de hvert sitt røkelseskar, hadde ild i dem, la røkelse derpå, og de sto ved inngangen til sammenkomstens telt sammen med Moses og Aron.
19 Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt. Og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele menigheten.
20 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa,
21 "Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."
22 Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"
23 Og Herren talte til Moses og sa,
24 "Tal til menigheten og si: Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt."
3 da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss;
2 Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
26 Og han talte til menigheten og sa: "Jeg ber dere, trekk dere unna disse onde menns telt, og rør ikke ved noe av deres eiendeler, for at dere ikke skal bli revet bort i alle deres synder."
27 Så trakk de seg bort fra Korahs, Datans og Abirams telt, på alle sider. Og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til sine telt, sammen med sine koner, sine sønner og sine småbarn.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.
12 La oss sluke dem levende som dødsriket, hele, som de som går ned i graven.
5 Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
24 Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
12 Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.
13 Den som nærmer seg Herrens tabernakel, skal dø. Skal vi bli fortært ved å dø?
1 Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
2 Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.
25 Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
31 kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.
17 Frykt, og fallgruvene, og snaren kommer over deg, du som bor på jorden.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
18 Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
3 Foran dem fortærer ilden, og bak dem brenner flammen. Landet er som Eden-hagen foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting unnslipper dem.
34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket, for at de ikke skal trenge seg gjennom til Herren for å se, og mange av dem faller.
18 Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.