4 Mosebok 11:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.

  • Norsk King James

    Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Folket klaget i sine lidelser for Herrens ører. Da Herren hørte det, ble hans vrede opptent, og Herrens ild brente blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now the people began to complain bitterly in the hearing of the LORD, and when the LORD heard this, His anger burned, and fire from the LORD consumed the outskirts of the camp.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Folket murrede, da var det mishageligt for Herrens Øren; og Herren hørte det, og hans Vrede optændtes, og Herrens Ild brændte iblandt dem og fortærede (en Deel) af det Yderste i Leiren.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when the people complained, it displeased the LORD: and the LORD heard it; and his anger was kindled; and the fire of the LORD burnt among them, and consumed them that were in the uttermost parts of the camp.

  • KJV 1769 norsk

    Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

  • KJV1611 – Modern English

    And when the people complained, it displeased the LORD; and the LORD heard it; and His anger was kindled, and the fire of the LORD burned among them, and consumed those who were in the outermost parts of the camp.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the people were as murmurers, [speaking] evil in the ears of Jehovah: and when Jehovah heard it, his anger was kindled; and the fire of Jehovah burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when the people complained, it displeased the LORD: and the LORD heard it; and his anger was kindled; and the fire of the LORD burnt among them, and consumed them that were in the uttermost parts of the camp.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the people waxed vnpacient vnd it displeased the eares of the Lorde. And when the Lorde herde it he was wroth and the fyre of the Lorde burnt amonge them and consumed the vtter most of the hoste.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan ye people waxed vnpaciet, it displeased sore ye eares of ye LORDE. And whan the LORDE herde it, his wrath waxed whote, & the fyre of ye LORDE burnt amoge them, so yt it cosumed the vttemost of ye hoost.

  • Geneva Bible (1560)

    Vvhen the people became murmurers, it displeased the Lorde: and the Lorde heard it, therefore his wrath was kindled, and the fire of the Lorde burnt among them, and consumed the vtmost parte of the hoste.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the people dyd wickedly, it was a displeasure in the eares of the Lorde: And when the Lorde hearde it, his countenaunce was prouoked to wrath, and the fire of the Lord burnt among them, and consumed them that were the vttermost of the hoast.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And [when] the people complained, it displeased the LORD: and the LORD heard [it]; and his anger was kindled; and the fire of the LORD burnt among them, and consumed [them that were] in the uttermost parts of the camp.

  • Webster's Bible (1833)

    The people were as murmurers, [speaking] evil in the ears of Yahweh: and when Yahweh heard it, his anger was kindled; and the fire of Yahweh burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the people is evil, as those sighing habitually in the ears of Jehovah, and Jehovah heareth, and His anger burneth, and the fire of Jehovah burneth among them, and consumeth in the extremity of the camp.

  • American Standard Version (1901)

    And the people were as murmurers, `speaking' evil in the ears of Jehovah: and when Jehovah heard it, his anger was kindled; and the fire of Jehovah burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • American Standard Version (1901)

    And the people were as murmurers, [speaking] evil in the ears of Jehovah: and when Jehovah heard it, his anger was kindled; and the fire of Jehovah burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now the people were saying evil against the Lord; and the Lord, hearing it, was angry and sent fire on them, burning the outer parts of the tent-circle.

  • World English Bible (2000)

    The people were complaining in the ears of Yahweh. When Yahweh heard it, his anger was kindled; and Yahweh's fire burnt among them, and consumed some of the outskirts of the camp.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Israelites Complain When the people complained, it displeased the LORD. When the LORD heard it, his anger burned, and so the fire of the LORD burned among them and consumed some of the outer parts of the camp.

Henviste vers

  • 3 Mos 10:2 : 2 Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
  • 2 Kong 1:12 : 12 Men Elia svarte: Hvis jeg er en gudsmann, la da ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
  • Sal 78:21 : 21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.
  • Sal 106:18 : 18 Og en ild brant blant deres selskap; flammen fortærte de ugudelige.
  • 4 Mos 16:35 : 35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.
  • 4 Mos 20:2-5 : 2 Men det var ikke vann for menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her? 5 Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å føre oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, eller fiken, eller vintre, eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
  • 4 Mos 21:5 : 5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
  • 5 Mos 9:22 : 22 Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.
  • 5 Mos 25:18 : 18 hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er opptent i min vrede, og den skal brenne ned til det laveste dyp, og fortære jorden med hennes utbytte, og sette i brann fjellenes fundamenter.
  • 2 Sam 11:27 : 27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
  • 1 Mos 38:10 : 10 Det han gjorde, var ondt i Herrens øyne, og derfor drepte han ham også.
  • 2 Mos 15:23-24 : 23 Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet fra Mara, for det var bittert: derfor kalte de stedet Mara. 24 Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen. 3 Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
  • 2 Mos 16:7 : 7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
  • 2 Mos 16:9 : 9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'
  • 2 Mos 17:2-3 : 2 Folket klandret Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frister dere Herren? 3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
  • Jes 30:33 : 33 For Tofet er forberedt fra gammel tid; ja, for kongen er det gjort klart; han har gjort det dypt og bredt: bålet derav er ild og mye ved; Herrens pust, som en strøm av svovel, har satt det i brann.
  • Jes 33:14 : 14 Synderne i Sion er redde; skjelving har grepet de hyklerske. Hvem blant oss kan bo hos den fortærende ild? Hvem blant oss kan bo hos de evige flammer?
  • Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann for sine synders straff?
  • Nah 1:5 : 5 Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
  • Job 1:16 : 16 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brant opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
  • 4 Mos 10:33 : 33 Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro en tre dagers reise, og Herrens paktsark dro foran dem for å lete ut et hvilested for dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.

    3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

  • 10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.

  • 2Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 21Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.

  • 77%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.

  • 34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 18Og en ild brant blant deres selskap; flammen fortærte de ugudelige.

  • 25Men klaget i sine telt og hørte ikke på Herrens røst.

  • 75%

    7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'

    8Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'

    9Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'

  • 22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 74%

    5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.

    6Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet folket, slik at mange av Israels folk døde.

  • 35Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.

  • 74%

    2Folket klandret Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frister dere Herren?

    3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?

  • 74%

    20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa,

    21"Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

  • 13Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.

  • 9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.

  • 73%

    1Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.

    2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»

  • 31kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • 16De misunte Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.

  • 24Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

  • 3Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

  • 72%

    10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.

    11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.

  • 20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,

  • 11Derfor har du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere murrer mot ham?"

  • 24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.

  • 20Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det være igjen til morgenen, og det avlet mark og stinket. Og Moses ble vred på dem.

  • 35Jeg, Herren, har talt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli fullstendig ødelagt, og der skal de dø.»

  • 3Israel sluttet seg til Ba'al-Pe'or, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.

  • 20Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?