4 Mosebok 14:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:1-4 : 1 Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren. 2 Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Og den blandede flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte å gråte igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
  • 5 Mos 1:45 : 45 Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»

    3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»

    4Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»

    5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 78%

    2Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

    3Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'

  • 77%

    39Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.

    40Og tidlig om morgenen sto de opp og dro opp til fjellets topp, og sa: «Se, her er vi, og vi skal gå opp til det stedet som Herren har sagt, for vi har syndet.»

  • 4Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.

  • 10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 75%

    10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.

    11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'

    12Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 75%

    2Men det var ikke vann for menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.

    3Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?

  • 74%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.

  • 74%

    2Folket klandret Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frister dere Herren?

    3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?

    4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.

  • 2Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.

  • 24Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?

  • 27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 4Og den blandede flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte å gråte igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

  • 71%

    10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.

    11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 30Og farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble en stor rop i Egypt; for der var ikke et hus hvor det ikke var en død.

  • 1Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

  • 71%

    6Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: 'I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egyptens land.

    7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'

    8Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'

    9Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'

  • 22Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"

  • 71%

    13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.

    14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.

  • 9Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.

  • 34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 23I løpet av tiden døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slaveriet og ropte, og deres klagerop nådde Gud på grunn av slaveriet.

  • 12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.

  • 15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 18Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 7Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,