4 Mosebok 11:18
Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Tell the people: Consecrate yourselves for tomorrow, and you will eat meat. The LORD heard you when you wailed, ‘If only we had meat to eat! We were better off in Egypt!’ Now the LORD will give you meat to eat, and you will eat it.
Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Og til Folket skal du sige: Helliger eder til imorgen, saa skulle I æde Kjød; thi I have grædt for Herrens Øren og sagt: Hvo vil give os Kjød at æde? thi det gik os vel i Ægypten; derfor vil Herren give eder Kjød, at I skulle æde.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
And say to the people, Sanctify yourselves for tomorrow, and you shall eat meat; for you have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us meat to eat? for it was well with us in Egypt; therefore the LORD will give you meat, and you shall eat.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
And say{H559} thou unto the people,{H5971} Sanctify{H6942} yourselves against to-morrow,{H4279} and ye shall eat{H398} flesh;{H1320} for ye have wept{H1058} in the ears{H241} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Who shall give us flesh{H1320} to eat?{H398} for it was well{H2895} with us in Egypt:{H4714} therefore Jehovah{H3068} will give{H5414} you flesh,{H1320} and ye shall eat.{H398}
And say{H559}{(H8799)} thou unto the people{H5971}, Sanctify{H6942}{(H8690)} yourselves against to morrow{H4279}, and ye shall eat{H398}{(H8804)} flesh{H1320}: for ye have wept{H1058}{(H8804)} in the ears{H241} of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Who shall give us flesh{H1320} to eat{H398}{(H8686)}? for it was well{H2895}{(H8804)} with us in Egypt{H4714}: therefore the LORD{H3068} will give{H5414}{(H8804)} you flesh{H1320}, and ye shall eat{H398}{(H8804)}.
And saye vnto ye people: halowe youre selues agenst to morow that ye maye eate flesh for ye haue whyned in the eares of the Lorde saynge: who shall geue vs flesh to eate for we were happie when we were in Egipte? therfore the Lorde will geue you flesh and ye shall eate:
And vnto ye people thou shalt saye: Sactifye yor selues agaynst tomorow, yt ye maye eate flesh: for youre wepynge is come into the eares of the LORDE, ye that saye: Who shal geue vs flesh to eate? for we were well at ease in Egipte. Therfore shal the LORDE geue you flesh to eate,
Furthermore thou shalt saye vnto the people, Bee sanctified against to morowe, and yee shall eate flesh: for you haue wept in the eares of the Lord, saying, Who shall giue vs flesh to eate? For we were better in Egypt: therefore the Lorde will giue you flesh, and ye shall eate.
And say thou vnto the people, Be halowed agaynst to morowe, and ye shall eate fleshe: for your whyning is in the eares of the Lorde, seyng ye sayd, Who shall geue vs fleshe to eate? we were happy in Egypt: Therefore the Lorde wyll geue you fleshe, and ye shall eate.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for [it was] well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Say you to the people, Sanctify yourselves against tomorrow, and you shall eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Yahweh will give you flesh, and you shall eat.
`And unto the people thou dost say, Sanctify yourselves for to-morrow, and ye have eaten flesh (for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who doth give us flesh? for we `had' good in Egypt) -- and Jehovah hath given to you flesh, and ye have eaten.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say to the people, Make yourselves clean before tomorrow and you will have flesh for your food: for in the ears of the Lord you have been weeping and saying, Who will give us flesh for food? for we were well off in Egypt: and so the Lord will give you flesh, and it will be your food;
"Say to the people, 'Sanctify yourselves against tomorrow, and you will eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, "Who will give us flesh to eat? For it was well with us in Egypt." Therefore Yahweh will give you flesh, and you will eat.
“And say to the people,‘Sanctify yourselves for tomorrow, and you will eat meat, for you have wept in the hearing of the LORD, saying,“Who will give us meat to eat, for life was good for us in Egypt?” Therefore the LORD will give you meat, and you will eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
13 Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
19 Dere skal ikke spise i én dag, heller ikke i to dager, ikke i fem dager, ikke i ti, og ikke i tjue dager.
20 Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann til fots, og du har sagt at du vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22 Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, så de kan få nok? Eller skal alle fiskene i sjøen samles for dem, så de kan få nok?
4 Og den blandede flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte å gråte igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
3 Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
4 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.'
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: 'I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egyptens land.
7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
8 Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'
32 Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren omkring, en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre siden, rundt om leiren, og omtrent to alen høyt på marken.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt omkring leiren.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.
23 Og han sa til dem: 'Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbaten, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke; og alt som blir til overs, skal dere legge til side for å oppbevares til morgenen.'
15 Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'
1 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa til dem,
25 Og Moses sa: 'Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne det på marken.
5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
6 Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
18 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
20 Når Herren din Gud utvider din grense, slik han har lovet deg, og du sier: «Jeg ønsker å spise kjøtt», fordi din sjel lengter etter å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt etter hva din sjel ønsker.
27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
18 Og de skal lytte til din røst. Du skal gå, du og Israels eldste, til Egyptens konge og si til ham: 'HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss, og nå la oss gå en tre dagers reise ut i ørkenen så vi kan ofre til HERREN vår Gud.'
7 Og du skal koke og spise den på stedet som Herren din Gud skal velge, og du skal vende tilbake om morgenen og gå til teltene dine.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
9 Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
18 Men at dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Dere gjør opprør i dag mot Herren, og i morgen vil hans vrede komme over hele Israels menighet.
21 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer, og et kjøtt.
25 Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
17 Og HERREN talte til Moses og sa,
40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og fjærkledde fugler som sanden ved havet.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
1 Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
1 Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'