4 Mosebok 11:9
Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
When the dew came down on the camp at night, the manna would fall with it.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Og naar Duggen faldt over Leiren om Natten, da faldt Man ned derpaa.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når doggen falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen også over den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
And when the dew{H2919} fell{H3381} upon the camp{H4264} in the night,{H3915} the manna{H4478} fell{H3381} upon it.
And when the dew{H2919} fell{H3381}{(H8800)} upon the camp{H4264} in the night{H3915}, the manna{H4478} fell{H3381}{(H8799)} upon it.
And when the dewe fell aboute ye hoste in the nyghte the Manna fell therewithe.
And whan ye dew fell vpon the tetes in the night, ye Manna fell therwith.
And when the dewe fell downe vpon the hoste in the night, the Man fell with it)
And when the deawe fell downe vpon the hoast in the nyght, the Manna fell vpon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And in the descending of the dew on the camp by night, the manna descendeth upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew came down on the tents at night, the manna came down with it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And when the dew came down on the camp in the night, the manna fell with it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
13 Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
14 Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
15 Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'
6 Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge som bedellium.
8 Folket gikk omkring, samlet det og malte det i håndkvern eller knuste det i morter, kokte det i kjele og laget kaker av det. Det smakte som frisk olje.
24 hadde regnet manna over dem til å spise og gitt dem himmelens korn.
21 Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
31 Og Israels hus kalte det manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake.
32 Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren for å oppbevares for deres etterkommere.'
30 Moses gikk inn i leiren igjen, han og Israels eldste.
31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren omkring, en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre siden, rundt om leiren, og omtrent to alen høyt på marken.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt omkring leiren.
4 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
28 Han lot det falle midt i deres leir, rundt om deres boliger.
12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet i landet, og Israels barn hadde ikke manna lenger; men de spiste av grødens frukt i Kanaans land det året.
10 Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
19 I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
39 Han spredte en sky for et dekke; og ild for å gi lys om natten.
40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
20 Noen ganger ble skyen bare noen få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
21 Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
15 Og på den dagen da tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålets telt: og om kvelden var det over tabernaklet som ildens skikkelse, til morgenen.
16 Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
17 Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19 Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'
12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.
20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var en sky av mørke for egypterne, men opplyste natten for Israels barn. Så de kom ikke nær hverandre hele natten.
24 Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
8 Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
1 Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
12 Dette er vårt brød. Da vi dro ut fra husene våre for å komme til dere, var det varmt. Men nå, se, det er tørt og mugnet.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto nederst ved fjellet.
1 Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.
40 Gud gjorde slik den natten; det var tørt på fleecen alene, mens det var dugg over hele jorden.
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
16 han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;