Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
Og Moses sa: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og om morgenen brød som metter dere; for Herren hører deres klager som dere retter mot ham; hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
Moses sa: "Når Herren gir dere kjøtt å spise i kveld, og brød i morgen til å bli mette, har Herren hørt deres klager mot Ham. Hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren."
Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere er mette, fordi han har hørt deres klager mot ham – hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.»
And Moses added, "The LORD will give you meat to eat in the evening and all the bread you want in the morning, because He has heard your complaints against Him. But who are we? Your complaints are not against us but against the LORD."
Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
Og Mose sagde: (I skulle finde det,) naar Herren giver eder Kjød at æde iaften, og Brød imorgen, til at mættes, thi Herren haver hørt eders megen Knur, med hvilken I knurre imod ham; og hvad ere vi? Eders megen Knur var ikke imod os, men imod Herren.
And Moses said, This shall be, when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against the LORD.
Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
And Moses said, This shall be when the LORD gives you meat to eat in the evening and bread to the full in the morning; for the LORD hears your complaints which you make against him: and what are we? Your complaints are not against us, but against the LORD.
Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
Og Moses sa: 'Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød om morgenen til dere er mette, så er det fordi Herren har hørt deres knurring, som dere retter mot ham. Og hva er vi? Deres knurring er ikke rettet mot oss, men mot Herren.'
Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»
Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
And Moses{H4872} said,{H559} [This shall be], when Jehovah{H3068} shall give{H5414} you in the evening{H6153} flesh{H1320} to eat,{H398} and in the morning{H1242} bread{H3899} to the full;{H7646} for that Jehovah{H3068} heareth{H8085} your murmurings{H8519} which ye murmur{H3885} against him: and what are we?{H5168} your murmurings{H8519} are not against us, but against Jehovah.{H3068}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, This shall be, when the LORD{H3068} shall give{H5414}{(H8800)} you in the evening{H6153} flesh{H1320} to eat{H398}{(H8800)}, and in the morning{H1242} bread{H3899} to the full{H7646}{(H8800)}; for that the LORD{H3068} heareth{H8085}{(H8800)} your murmurings{H8519} which ye murmur{H3885}{(H8688)} against him: and what are we{H5168}? your murmurings{H8519} are not against us, but against the LORD{H3068}.
And moreouer spake Moses. At eue the Lorde will geue you flesh to eate ad in the mornynge bred ynough, because the Lord hath herde youre murmur whiche ye murmur agaynst hi: for what ar we? youre murmurynge is not agaynst vs, but agaynst the Lorde.
Moses sayde morouer: At euen shall the LORDE geue you flesh to eate, and in the mornynge bred ynough: because ye LORDE hath herde youre grudginges, that ye haue grudged agaynst him. For what are we? Youre murmuringe is not agaynst vs, but against the LORDE.
Againe Moses sayd, At euen shal the Lord giue you flesh to eate, and in the morning your fil of bread: for the Lorde hath heard your murmurings, which ye murmure against him: for what are we? Your murmurings are not against vs, but against the Lord.
And Moyses sayde: At euen shall the Lord geue you fleshe to eate, and in the mornyng bread inough, for the Lorde hath heard your murmuringes which ye murmure agaynst him: for what are we? Your murmurings are not against vs, but agaynst the Lorde.
And Moses said, [This shall be], when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what [are] we? your murmurings [are] not against us, but against the LORD.
Moses said, "Now Yahweh shall give you meat to eat in the evening, and in the morning bread to satisfy you; because Yahweh hears your murmurings which you murmur against him. And who are we? Your murmurings are not against us, but against Yahweh."
And Moses saith, `In Jehovah's giving to you in the evening flesh to eat, and bread in the morning to satiety -- in Jehovah's hearing your murmurings, which ye are murmuring against Him, and what `are' we? your murmurings `are' not against us, but against Jehovah.'
And Moses said, `This shall be', when Jehovah shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that Jehovah heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against Jehovah.
And Moses said, [This shall be], when Jehovah shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that Jehovah heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against Jehovah.
And Moses said, The Lord will give you meat for your food at evening, and in the morning bread in full measure; for your outcry against the Lord has come to his ears: for what are we? your outcry is not against us but against the Lord.
Moses said, "Now Yahweh shall give you meat to eat in the evening, and in the morning bread to satisfy you; because Yahweh hears your murmurings which you murmur against him. And who are we? Your murmurings are not against us, but against Yahweh."
Moses said,“You will know this when the LORD gives you meat to eat in the evening and bread in the morning to satisfy you, because the LORD has heard your murmurings that you are murmuring against him. As for us, what are we? Your murmurings are not against us, but against the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: 'I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egyptens land.
7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
2 Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3 Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
4 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
24 Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
15 Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'
5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
2 Folket klandret Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
11 Derfor har du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere murrer mot ham?"
2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»
32 Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren for å oppbevares for deres etterkommere.'
20 Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann til fots, og du har sagt at du vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
1 Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
19 Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det være igjen til morgenen, og det avlet mark og stinket. Og Moses ble vred på dem.
13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
10 Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
4 Og den blandede flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte å gråte igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
11 Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
12 Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
10 Og Herren talte til Moses og sa:
28 Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
16 Og Moses sa til Korah: "Vær du og hele din følge foran Herren, du, de og Aron, i morgen.
6 Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
15 Og Moses talte til Herren og sa:
29 Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
25 Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
23 Og han sa til dem: 'Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbaten, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke; og alt som blir til overs, skal dere legge til side for å oppbevares til morgenen.'
23 Og Herren talte til Moses og sa,
16 han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;
25 Men klaget i sine telt og hørte ikke på Herrens røst.