4 Mosebok 11:13
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!
Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise!
Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!'
Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'
Where can I get meat for all these people? They keep crying to me, saying, ‘Give us meat to eat!’
Hvor skal jeg få kjøtt fra å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise.'
Hvorfra skal jeg (tage) Kjød, at give alt dette Folk? thi de græde for mig og sige: Giv os Kjød, at vi kunne æde.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Hvorfra skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Where should I have meat to give to all this people? for they weep to me, saying, Give us meat, that we may eat.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter til meg og sier, Gi oss kjøtt å spise.
Whence{H370} should I have flesh{H1320} to give{H5414} unto all this people?{H5971} for they weep{H1058} unto me, saying,{H559} Give{H5414} us flesh,{H1320} that we may eat.{H398}
Whence{H370} should I have flesh{H1320} to give{H5414}{(H8800)} unto all this people{H5971}? for they weep{H1058}{(H8799)} unto me, saying{H559}{(H8800)}, Give{H5414}{(H8798)} us flesh{H1320}, that we may eat{H398}{(H8799)}.
where shulde I haue flesh to geue vnto all this people? for they wepe vnto me sayenge: geue us flesh that we maye eate.
Where shal I get flesh, to geue all this people? They wepe before me, and saye: Geue vs flesh, that we maye eate.
Where should I haue flesh to giue vnto al this people? For they weepe vnto me, saying, Giue vs flesh that we may eate.
Where shoulde I haue fleshe to geue vnto all this people, whiche weepe before me, saying: Geue vs fleshe that we may eate.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence should I have flesh to give to all this people? for they weep to me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence have I flesh to give to all this people? for they weep unto me, saying, Give to us flesh, and we eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Where am I to get flesh to give to all this people? For they are weeping to me and saying, Give us flesh for our food.
Where could I get meat to give to all this people? For they weep to me, saying, 'Give us meat, that we may eat.'
From where shall I get meat to give to this entire people, for they cry to me,‘Give us meat, that we may eat!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Jeg kan ikke bære hele dette folk alene, for det er for tungt for meg.
15 Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke behøver å se min elendighet.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
20 Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann til fots, og du har sagt at du vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22 Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, så de kan få nok? Eller skal alle fiskene i sjøen samles for dem, så de kan få nok?
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil gå i oppfyllelse for deg eller ikke.
4 Og den blandede flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte å gråte igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort dette mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?
12 Har jeg unnfanget hele dette folk? Har jeg født dem, siden du sier til meg at jeg skal bære dem i min barm, som en pleiefar bærer det diende barn, til det landet du med ed lovet fedrene?
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut og bekkene fløt over; kan han også gi brød? Kan han gi sitt folk kjøtt også?
3 Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
4 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.
8 Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
6 Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
9 Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
15 Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'
31 Om mennene i mitt telt ikke sa: Åh, om vi bare hadde av hans kjøtt! Vi kan ikke bli tilfreds.
11 Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
29 honning, smør, sauer, og ost fra kyr for David og folket som var med ham å spise. For de sa: «Folket er sultent, trett og tørst i ørkenen.»
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
9 Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
12 Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
20 Når Herren din Gud utvider din grense, slik han har lovet deg, og du sier: «Jeg ønsker å spise kjøtt», fordi din sjel lengter etter å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt etter hva din sjel ønsker.
32 Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
43 Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»