Sakarja 11:9
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke vøkte dere. Den som skal dø, la den dø. Den som skal ødelegges, la den ødelegges. Og la de gjenværende fortære hverandres kjøtt.
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
Then I said, 'I will not shepherd you any longer. Let the dying die, and let the perishing perish. Let those who are left eat one another’s flesh.'
Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
Og jeg sagde: Jeg vil ikke føde eder; hvad som døer, maa døe, og hvad som udslettes, maa udslettes, og de Overblevne skulle æde, den Ene den Andens Kjød.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Da sa jeg: Jeg vil ikke fostre dere mer; det som dør, la det dø, og det som skal slaktes, la det bli slaktet; la dem som er igjen fortære hverandres kjøtt.
Then I said, I will not feed you. Let what dies die, and what is to be cut off, let it be cut off. Let those that remain eat each other's flesh.
Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Da sa jeg, Jeg vil ikke gi dere føde lenger: det som dør, la det dø; det som skal skjæres av, la det skjæres av; og la dem som er igjen, spise hverandres kropp.
Og jeg sa: Jeg vil ikke ta vare på dere. La de som skal dø, dø; de som skal gå til grunne, må gå til grunne; og la de gjenværende spise hverandres kjøtt.
Then sayde I: I will fede you nomore, the thinge that dyeth, let it dye: and that wil perishe, let it perish, & let the renaunt eate, euery one the flesh of his neghboure.
Then said I, I will not feede you: that that dyeth, let it dye: and that that perisheth, let it perish: and let the remnant eate, euery one the flesh of his neighbour.
Then saide I, I wyll feede you no more: the thing that dyeth, let it dye: and that that wyll perishe, let it perishe: and let the remnaunt eate euery one the fleshe of his neighbour.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
And I say, `I do not feed you, the dying, let die; and the cut off, let be cut off; and the remaining ones, let each eat the flesh of its neighbour.'
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
And I said, I will not take care of you: If death comes to any, let death be its fate; if any is cut off, let it be cut off; and let the rest take one another's flesh for food.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
I then said,“I will not shepherd you. What is to die, let it die, and what is to be eradicated, let it be eradicated. As for those who survive, let them eat each other’s flesh!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til sin neste og til kongens hånd, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
7Så jeg føde slaktefårene, spesielt de elendige av flokken. Jeg tok to staver: En kalte jeg Skjønnhet og den andre kalte jeg Bånd. Og jeg føde flokken.
8Tre hyrder kuttet jeg av i en måned; min sjel hatet dem, og deres sjel avskydde meg.
14Deretter brøt jeg min andre stav, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15Og Herren sa til meg: Ta enda en gang redskapene til en uforstandig hyrde.
16For se, jeg vil reise opp en hyrde i landet, som ikke vil bry seg om de som er tapt, ikke søke den unge, ikke helbrede den skadde, og ikke fø de som står stille, men han skal spise det fete kjøttet og rive klørne av dyrene.
17Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverdet skal være mot hans arm og mot hans høyre øye; hans arm skal visne helt, og hans høyre øye skal bli helt mørklagt.
10Og jeg tok staven min, Skjønnhet, og skjerte den i stykker for å bryte min pakt som jeg hadde inngått med alle folkene.
4Så sier Herren, min Gud: Fø mine slaktefår.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min hjord av deres hånd; jeg vil gjøre ende på at de røkter hjorden, og hyrdene skal ikke røkter seg selv lenger. For jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke skal bli til mat for dem.
20Og han skal gripe på høyre side, og være sulten; og han skal spise på venstre side, og de skal ikke bli mette: de skal spise hver mann sitt eget kjøtt.
9Jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre, og de vil spise hverandres kjøtt under beleiringen og trengselen som deres fiender og de som søker deres liv, vil påføre dem.
8Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe et sverd over deg og utrydde både menneske og dyr fra deg.
3dere som eter kjøttet av folket mitt, flår huden av dem, knuser deres bein, og hugger dem i småstykker som til kjelen, lik kjøtt i gryten.
29Dere skal ete kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
17Eller hvis jeg bringer et sverd mot det landet og sier: Sverd, gå gjennom landet, så jeg utrydder mennesker og dyr derfra,
3Dere spiser det fete og kler dere med ullen, dere slakter det fete dyret, men dere røkter ikke hjorden.
20Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi min hjord ble til rov, og min hjord ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke lette etter min hjord, men hyrdene røkter seg selv og ikke min hjord,
25For hver den som spiser fett av dyr, som er ofret som ildoffer til Herren, den sjel som spiser skal utryddes fra sitt folk.
15Jeg vil røkter min hjord, og la dem hvile, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter de bortkomne og bringe tilbake de bortdrevne, forbinde de skadde og styrke de syke. Men de fete og sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkter dem med rettferd.
14Du skal spise, men ikke bli mett; din hunger blir i ditt indre; du skal legge til side, men ikke redde; og det du redder, vil jeg overgi til sverdet.
7Jeg vil gjøre Judas og Jerusalems råd samfundsløse på dette sted, og jeg vil la dem falle for sverdet foran sine fiender, ved hendene til dem som søker deres liv; og jeg vil gi deres lik som føde til himmelens fugler og jordens dyr.
10Derfor skal fedre spise sine sønner blant deg, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil fullføre mine dommer mot deg, og jeg vil spre hele resten av deg til alle vinder.
11Som mitt liv lever, sier Herren Gud: Fordi du har besmittet min helligdom med alle dine avskyeligheter, vil jeg også redusere deg. Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet.
19Og min hjord må spise det dere har tråkket med føttene, og drikke det dere har gjort urent med føttene.
20Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg vil selv dømme mellom de fete og de magre sauene.
17Lammene skal gresse der som de ønsker, og de ødelagte stedene av de rike skal fremmede fortære.
2Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
3Jeg vil sette fire straffer over dem, sier Herren: sverdet som skal drepe, hundene som skal slite i stykker, fuglene i himmelen og dyrene på jorden, for å fortære og ødelegge.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke akseptere dem: men jeg vil fortære dem med sverd, med sult og med pest.
3Jeg vil utrydde mennesker og dyr; jeg vil utrydde himmelens fugler og havets fisker, og snublesteinene sammen med de onde; og jeg vil utslette menneskeheten fra landets overflate, sier Herren.
18Og jeg vil gi de menneskene som har overtrådt min pakt og ikke holdt pakten som de hadde inngått foran meg, da de skar kalven i to deler og gikk mellom delene,
16Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har tilintetgjort dem.
4Men kjøtt med liv, det vil si dets blod, skal dere ikke spise.
8Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet ungene sine, og jeg vil rive i stykker hylsteret rundt deres hjerte, og der vil jeg fortære dem som en løve; villdyrene skal sønderrive dem.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som er min nærmeste, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene spres, og jeg vil rette min hånd mot de små.
5Så ble de spredt fordi det ikke var noen hyrde, og de ble til mat for alle markens ville dyr; slik ble de spredt.
8Det som dør av seg selv, eller er sønderrevet av dyr, skal han ikke spise for å gjøre seg uren med det. Jeg er HERREN.
19Og vil dere vanhellige meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for noen brødstykker, for å drepe dem som ikke skal dø, og for å la dem leve som ikke skal leve, ved deres løgner til mitt folk som lytter til deres løgner?
12Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min vrede over dem.
17Jeg vil sende sult og onde villdyr over dere, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blod skal fare gjennom deg, og jeg vil bringe sverdet over deg. Jeg, Herren, har talt.
22vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke lenger være til rov; og jeg vil dømme mellom sau og sau.
3Og jeg vil utrydde dommeren midt iblant dem, og drepe alle deres fyrster sammen med ham, sier Herren.
9De som er drept med sverd er bedre enn de som er drept av sult; for disse visner bort, gjennomstunget av mangelen på markens frukt.
13Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
30De fattiges førstefødte skal få beite, de trengende skal ligge trygt, men jeg vil drepe din rot med hungersnød, og han skal drepe din levning.
4Fordi jeg vil hugge bort både de rettferdige og de onde, skal mitt sverd gå ut fra sin slire mot alt kjød fra sør til nord.