5 Mosebok 1:12
Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
Hvordan kan jeg bære vanskene, tyngden og stridene deres alene?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
But how can I alone bear your troubles, your burdens, and your disputes?
Hvordan kan jeg alene bære byrden og ansvaret for dere og deres stridigheter?
Hvorledes kan jeg alene bære eders Møie og eders Byrde og eders Trætte?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burn, and your strife?
Hvordan kan jeg alene bære alle de byrder og stridigheter som følger med dere?
How can I alone bear your problems, your burdens, and your complaints?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres vanskeligheter, problemer og strid?
How{H349} can I myself alone bear{H5375} your cumbrance,{H2960} and your burden,{H4853} and your strife?{H7379}
How{H349} can I myself alone bear{H5375}{(H8799)} your cumbrance{H2960}, and your burden{H4853}, and your strife{H7379}?
how (sayde I) can I myselfe alone, beare the combraunce, charge and stryffe that is amonge you:
How can I alone beare soche cobraunce, & charge, & stryfe amoge you?
Howe can I alone beare your combrance and your charge, and your strife?
Howe can I my selfe alone, beare your cumbraunce, your charge, & your stryfe that is among you?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
`How do I bear by myself your pressure, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How is it possible for me by myself to be responsible for you, and undertake the weight of all your troubles and your arguments?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
But how can I alone bear up under the burden of your hardship and strife?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.
10 HERREN deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som himmelens stjerner i mengde.
11 (Måtte HERREN, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er nå, og velsigne dere slik som han har lovet!)
13 Velg kloke, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14 Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
15 Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og erfarne menn, og satte dem til å være ledere over dere, førere for tusen, hundre, femti og ti, og som offiserer for deres stammer.
16 Og jeg befalte deres dommere på den tiden og sa: Hør mellom deres brødre og døm rettferdig mellom hver mann og hans bror, så vel som den fremmede som er hos ham.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort dette mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?
12 Har jeg unnfanget hele dette folk? Har jeg født dem, siden du sier til meg at jeg skal bære dem i min barm, som en pleiefar bærer det diende barn, til det landet du med ed lovet fedrene?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
14 Jeg kan ikke bære hele dette folk alene, for det er for tungt for meg.
15 Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke behøver å se min elendighet.
18 Du vil bli fullstendig utslitt, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
19 Hør nå på min røst; jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Vær du for folket som en representant for Gud, og legg sakene frem for Gud.
31 Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.
9 Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
11 Og nå, siden min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
9 Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Så skal du si til folket som sa til deg, 'Din far gjorde vårt åk tungt, men lette det noe for oss';: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
22 La dem dømme folket til enhver tid, og enhver stor sak skal de bringe til deg, men i hver liten sak kan de dømme selv. På den måten vil det være lettere for deg, og de vil bære byrden sammen med deg.
23 Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg å gjøre det, vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted i fred.
6 Jeg fjernet børen fra hans skulder, hans hender ble fri fra tvingene.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Og hvordan har jeg gjort deg trett? Vitne mot meg.
4 Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
7 Stå nå stille, så jeg kan føre sak med dere for Herrens ansikt om alle Herrens rettferdige handlinger som han gjorde mot dere og deres fedre.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og de lot dem bo på dette stedet.
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
11 Deres små barn, deres koner og de fremmede som er i din leir, fra dem som hugger dine ved til dem som trekker ditt vann.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
13 Se, jeg vil trykke dere ned, som en vogn full av kornbånd trykker ned.
12 Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
13 For nå skal jeg bryte hans åk fra deg og rive i stykker dine bånd.
22 Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
23 Og det syntes meg godt, så jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.
33 Til ham sa David: Hvis du blir med meg, da vil du være til bry for meg.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
8 Din tjener er midt blant ditt folk, som du har valgt, et stort folk, så talrikt at det ikke kan telles eller regnes.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
10 Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?
11 Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
10 Jeg vil være din konge. Hvor er ellers noen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
12 Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg befridde dere fra deres hånd.
6 Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
16 Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
2 Og han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiezers vinhøst?
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.