4 Mosebok 22:6
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
Kom derfor nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg; for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan vinne over dem og drive dem ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
«Kom nå, forbanne dette folket for meg; de er for mektige for meg, og kanskje vil jeg da klare å beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbandet.»
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Now, please come and curse this people for me, because they are too powerful for me. Perhaps I will be able to defeat them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.
Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Og nu Kjære, gak hid, forband mig dette Folk, thi det er mig for mægtigt, maaskee jeg kunde slaae det og uddrive det af Landet; thi jeg veed, at hvem du velsigner, er velsignet, og hvem du forbander, skal være forbandet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, vær så snill, og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Come now therefore, I pray you, curse this people for me, for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land, for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom derfor, jeg ber deg, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg kan overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come nowe a felashippe and curse me this people. For they are to myghtie for me so perauenture I myghte be able to smyte them and to dryue them oute of the londe. For I wote that whome thou blessest shalbe blessed and whome thou cursest shalbe cursed.
Come now therfore, and curse me this people, for they are to mightie for me, yf peraduenture I might be able to smyte them, and to dryue them out of the lande. For I wote, that whom thou blessest, he is blessed: and whom thou cursest, he is cursed.
Come now therefore, I pray thee, and curse me this people (for they are stronger then I) so it may be that I shall be able to smite them, and to driue them out of the land: for I knowe that hee, whome thou blessest, is blessed, and he whom thou cursest, shall be cursed.
Come nowe therfore I pray thee, and curse me this people, for they are to mightie for me, so peraduenture I myght be able to smyte them, & to driue them out of the lande: For I wote that he whom thou blessest, is blessed, and whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they [are] too mighty for me: peradventure I shall prevail, [that] we may smite them, and [that] I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest [is] blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
and now, come, I pray thee, curse for me this people, for it `is' mightier than I; it may be I prevail -- we smite it -- and I cast it out from the land; for I have known -- that which thou blessest is blessed, and that which thou cursest is cursed.'
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now, in answer to my prayer, and put a curse on this people, for they are greater than I: and then I may be strong enough to overcome them and send them out of the land: for it is clear that good comes to him who has your blessing, but he on whom you put your curse is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed."
So now, please come and curse this nation for me, for they are too powerful for me. Perhaps I will prevail so that we may conquer them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Bileam sa til Gud: «Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg og sagt,»
11«Se, et folk har kommet ut av Egypt, som dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg, kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem bort.»
12Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Dra til landet deres, for Herren nekter meg å gå med dere.»
14Moabs høvdinger reiste seg, dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å komme med oss.»
16De kom til Bileam og sa: «Slik sier Balak, Sippors sønn: La ingenting hindre deg fra å komme til meg.»
17«For jeg vil ære deg stort og gjøre alt du ber meg om. Kom nå, jeg ber deg, forbann dette folket for meg.»
18Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtrede Herrens, min Guds, ord for å gjøre noe lite eller stort.»
19«Bli her også dere i natt, slik at jeg kan få vite hva Herren videre vil si til meg.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Dersom mennene kommer for å kalle deg, reis deg og gå med dem, men gjør kun det ordet jeg gir deg.»
25Og Balak sa til Bileam: Forbann dem ikke i det hele tatt, og velsigne dem ikke i det hele tatt.
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Har jeg ikke sagt deg, at alt som Herren taler, det må jeg gjøre?
27Og Balak sa til Bileam: Kom, jeg ber deg, jeg vil ta deg til et annet sted; kanskje det vil behage Gud at du kan forbanne dem for meg derfra.
7Og han tok til å si sitt budskap og sa: Fra Aram førte Balak meg hit, Moabs konge fra de østlige fjellene, og sa: Kom, forbann meg Jakob, og kom, tal ondt om Israel.
8Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke har forbannet? Eller hvordan kan jeg tale ondt om den Herren ikke har talt ondt om?
4Moab sa til de eldste i Midjan: «Nå kommer denne mengden til å slikke opp alt rundt oss som oksen slikker opp gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var da konge over Moab.
5Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven i landet til hans folk, for å kalle ham. Han sa: «Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate og har slått seg ned rett imot meg.»
11Og Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg tok deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem fullt ut.
12Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta i akt å tale det som Herren har lagt i min munn?
13Og Balak sa til ham: Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted hvorfra du kan se dem: du skal bare se den ytterste delen av dem, og ikke se dem alle: forbann dem derfra for meg.
9Da reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel, og han sendte og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd.
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med betaling for spådom i hendene, og de kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
9Han legger seg ned som en løve, og som en stor løvinne: hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.
10Da ble Balaks vrede vekket mot Bileam, og han slo hendene sammen: Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem tre ganger.
2For de møtte ikke Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse.
4For de møtte dere ikke med brød og vann på veien da dere kom fra Egypt, og de leide Bileam, Beors sønn fra Petor i Mesopotamia, til å forbanne dere.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam, men Herren din Gud vendte forbannelsen til en velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsket deg.
41Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp til Bamot-Baal, hvor han kunne se ytterkanten av folket.
36Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moabs land, ved grensen til Arnon, som er på grensen av landet.
37Balak sa til Bileam: «Har jeg ikke sendt bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg ære?»
38Bileam sa til Balak: «Se, jeg er kommet til deg. Men har jeg noen makt til å si noe? Bare det ordet Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
17Og da han kom til ham, se, han sto ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster med ham. Og Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
25Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller gått i strid med dem?
5Mitt folk, husk hva Balak, kongen av Moab, rådslo, og hva Bileam, sønn av Beor, svarte ham fra Sjittim til Gilgal, så dere kan kjenne Herrens rettferdighet.
12Og Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg, og sa:
2Og Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.
3Og Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, mens jeg går av sted, kanskje Herren vil komme og møte meg. Det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Og han gikk til et avsides sted.
14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre av deg en nasjon større og mektigere enn de.
34Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Hvis det mishager deg, vil jeg vende tilbake.»
26Se, jeg legger foran dere i dag en velsignelse og en forbannelse.
29Og det skal skje, når Herren din Gud fører deg inn i landet som du går for å eie, at du skal si velsignelsen på Garisim-fjellet, og forbannelsen på Ebal-fjellet.