Dette er de ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ødemarken, på sletten overfor Rødehavet, mellom Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab.

Det er elleve dagsreiser fra Horeb på veien gjennom Seir-fjellet til Kadesj-Barnea.

Og det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn i samsvar med alt det HERREN hadde befalt ham å si til dem,

etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot ved Edre'i.

På den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:

HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.

Bryt opp og dra av sted, gå til amorittenes fjellland og til alle stedene der i nærheten, på sletten, i fjellene, i lavlandet, i Negev og ved kysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.

Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta i eie det landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres ætt etter dem.

Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.

HERREN deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere så mange som himmelens stjerner.

Måtte HERREN, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere slik han har lovet dere!

Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres last og deres stridigheter?

Velg dere vise og forstandige menn, kjente blant deres stammer, og jeg skal sette dem som ledere over dere.

Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt, det vil vi gjøre.

Så tok jeg lederne for deres stammer, vise og kjente menn, og satte dem som overhoder over dere: høvdinger over tusen, høvdinger over hundre, høvdinger over femti og høvdinger over ti, og tilsynsmenn for deres stammer.

Og jeg ga deres dommere påbud på den tiden og sa: Hør på sakene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror og den fremmede som er hos ham.

Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i dommen. Dere skal høre den lille så vel som den store. Dere skal ikke frykte noe menneske, for dommen tilhører Gud. Og den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, og jeg skal høre den.

Og jeg ga dere påbud på den tiden om alt det dere skulle gjøre.

Og da vi brøt opp fra Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ødemarken som dere så på veien til amorittenes fjellland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesj-Barnea.

Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjellland, som HERREN vår Gud gir oss.

Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.

Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende noen menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss bud tilbake om hvilken vei vi skal dra opp, og hvilke byer vi skal komme til.

Og forslaget var godt i mine øyne, og jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme.

Og de vendte seg og dro opp i fjellet og kom til Esjkol-dalen og utforsket den.

Og de tok med seg av landets frukt i sine hender og brakte den ned til oss og brakte oss bud tilbake og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss.

Men dere ville ikke dra opp, og dere var gjenstridige mot HERREN deres Guds befaling.

Og dere knurret i deres telt og sa: Fordi HERREN hater oss, har han ført oss ut av landet Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse og sagt: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt til himmelen, og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.

Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og frykt ikke for dem.

HERREN deres Gud som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for deres øyne,

og i ødemarken, der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

Men likevel trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

han som gikk foran dere på veien for å finne et sted der dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

Og HERREN hørte lyden av deres ord og ble vred og sverget og sa:

Sannelig, ikke én av disse mennene i denne onde slekten skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,

unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har trådt på, fordi han har fulgt HERREN av hele sitt hjerte.

Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn der.

Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal gi Israel det i arv.

Og deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres sønner som den dagen ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

Men dere, snu dere og dra av sted inn i ødemarken på veien mot Rødehavet.

Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN. Vi vil dra opp og kjempe, slik HERREN vår Gud har befalt oss. Og dere spente på dere hver sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.

Og HERREN sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.

Og jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var gjenstridige mot HERRENS befaling og dro i overmot opp i fjellet.

Og amorittene som bodde i det fjellet, dro ut mot dere og jaget dere som bier gjør, og slo dere i Seir, like til Horma.

Og dere kom tilbake og gråt for HERRENS åsyn, men HERREN ville ikke høre på deres røst og vendte ikke sitt øre til dere.

Så ble dere i Kadesj i mange dager, i alle de dagene dere var der.