Og familieoverhodene for Gileads barns slekter, sønn av Makir, sønn av Manasse, av Josefs sønners slekter, trådte frem og talte for Moses og for fyrstene, Israels barns familieoverhoder.

Og de sa: HERREN befalte min herre å gi landet til arv ved loddkasting til Israels barn. Og min herre ble befalt av HERREN å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.

Og om de gifter seg med noen av de andre stammenes sønner blant Israels barn, da blir deres arv tatt fra våre fedres arv og lagt til den stammens arv de gifter seg inn i. Slik blir den tatt fra vår arvelodd.

Og når jubelåret for Israels barn kommer, da blir deres arv lagt til den stammens arv de hører til. Slik blir deres arv tatt fra våre fedres stammes arv.

Og Moses befalte Israels barn etter HERRENS ord og sa: Josefs sønners stamme har rett.

Dette er det HERREN befaler om Selofhads døtre: De kan gifte seg med hvem de vil, bare de gifter seg inn i sin fars stammes slekt.

Slik skal ingen arv blant Israels barn gå over fra stamme til stamme. For enhver av Israels barn skal holde fast ved sin fedrestammes arv.

Og enhver datter som arver en arvelodd i en av Israels barns stammer, skal gifte seg med en av sin fars stammes slekt, så Israels barn kan eie sin fedres arv, hver mann sin.

Ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen stamme, men enhver av Israels barns stammer skal holde fast ved sin arv.

Som HERREN befalte Moses, slik gjorde Selofhads døtre.

For Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, giftet seg med sine farbrors sønner.

De giftet seg inn i Manasses, Josefs sønns, sønners slekter, og deres arv ble i deres fars stammes slekt.

Dette er de budene og lovene som HERREN befalte ved Moses for Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, overfor Jeriko.