Dommernes bok 6:16
Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
Og Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
The Lord said to him, 'I will be with you, and you will strike down Midian as if it were one man.'
Men Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om de var én mann.
Og Herren sagde til ham: Sandelig, jeg vil være med dig, og du skal slaae Midianiterne som een Mand.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Og Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
And the LORD said unto him, Surely I will be with you, and you shall smite the Midianites as one man.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
Da sa Herren til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som om de var én mann.
And Jehovah said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
The LORDE sayde vnto him: I will be wt the, so yt thou shalt smyte the Madianites, euen as though they were but one man.
Then the Lord sayd vnto him, I wil therefore be with thee, and thou shalt smite the Midianites, as one man.
The Lord sayd vnto him: I will be with thee, & thou shalt smyte the Madianites, as they were but one man.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Yahweh said to him, Surely I will be with you, and you shall strike the Midianites as one man.
And Jehovah saith unto him, `Because I am with thee -- thou hast smitten the Midianites as one man.'
And Jehovah said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
And Jehovah said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Then the Lord said to him, Truly, I will be with you, and you will overcome the Midianites as if they were one man.
Yahweh said to him, "Surely I will be with you, and you shall strike the Midianites as one man."
The LORD said to him,“Ah, but I will be with you! You will strike down the whole Midianite army.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
17Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå da med din tjener Pura ned til leiren.
11Og du skal høre hva de sier. Deretter skal hendene dine styrkes og du kan dra ned til leiren." Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede folkene som var i leiren.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
12Og Gud sa: "Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere dyrke Gud på dette fjellet."
5Ingen skal kunne stå imot deg i alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg; jeg skal ikke svikte deg eller forlate deg.
6Vær sterk og modig, for til dette folket skal du fordele som arv det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Hevn Israels barn over midianittene; deretter skal du samles til ditt folk.
3Og Moses talte til folket og sa: Bevæpne noen av dere til krig, og la dem gå mot midianittene for å hevne Herren på Midian.
16Herren talte til Moses og sa:
17«Angrip midjanittene, og slå dem.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
14Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
17for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
12Gå derfor nå, og Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
6Og Herrens Ånd vil komme over deg, og du skal profetere sammen med dem. Du vil bli forvandlet til et annet menneske.
7Når disse tegnene kommer til deg, gjør det du finner for godt, for Gud er med deg.
7Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.
10En av dere vil jage tusen, for Herren deres Gud kjemper for dere, slik han har lovet dere.
7Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
17Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.
23Og han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
7Og de kriget mot midianittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.
4Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
15Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.
15Og du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og Jeg vil være med din munn og med hans munn, og lære dere hva dere skal gjøre.
16Og han svarte: Frykt ikke, for de som er med oss er flere enn de som er med dem.
16Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
31Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redd dem, for Herren din Gud, han går med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
8Og Herren, han går foran deg, han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
28Og Pinehas, Eleazers sønn, Arons sønn, stod foran den i de dagene) og sa: Skal jeg enda en gang gå ut for å kjempe mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg slutte? Og Herren sa: Gå opp, for i morgen skal jeg overgi dem i din hånd.
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.
8Frykt ikke for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.