2 Mosebok 33:14
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'
Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sagde: Mit Ansigt skal gaae (med), og jeg vil skaffe dig Hvile
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
And he said, My presence shall go with you, and I will give you rest.
Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
And he sayde: my presence shall goo with the, and I will geue the rest.
He sayde: My presence shal go before the, there with wyll I lede the.
And he answered, My presence shal go with thee, and I will giue thee rest.
And he said: My presence shall go with thee, and I wyll geue thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
and He saith, `My presence doth go, and I have given rest to thee.'
And he said, My presence shall go `with thee', and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, I myself will go with you and give you rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And the LORD said,“My presence will go with you, and I will give you rest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.
16Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne mitt navn, Herren, for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig, og ha medfølelse med den jeg har medfølelse med.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
12Og Gud sa: "Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere dyrke Gud på dette fjellet."
16Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
17Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
15Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.
29Moses sa til Hobab, sønnen til Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: «Vi er på vei til stedet som Herren har sagt: 'Jeg vil gi dette til dere.' Kom med oss, så vil vi gjøre det godt med deg, for Herren har lovet godt for Israel.»
30Men han sa til ham: «Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.»
31Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»
33Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro en tre dagers reise, og Herrens paktsark dro foran dem for å lete ut et hvilested for dem.
12Esau sa: La oss dra videre og reise, og jeg vil gå foran deg.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
9Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
3Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, slik at dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
8Og Herren, han går foran deg, han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
21Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
23Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
14La nå, min herre, gå foran sin tjener; jeg vil bevege meg sakte, i takt med flokkene og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.
15Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utrydde dere på veien.
43Og der vil jeg møte Israels barn, og telthelligdommen skal bli helliget ved min herlighet.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.
14Herren skal stride for dere, og dere skal holde fred.'
5Ingen skal kunne stå imot deg i alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg; jeg skal ikke svikte deg eller forlate deg.
13Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.
3En sa: Vær så snill, kom med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
12Gå derfor nå, og Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
1Herren sa til Moses: Gå opp herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovte Abraham, Isak og Jakob å gi deres etterkommere.
13Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
17Og nå, jeg ber deg, la Herrens kraft være stor, slik som du har talt og sagt,
40Og han sa til meg: 'Herren, som jeg vandrer for ansiktet av, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes; så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.'
24Og Herren viste seg for ham den natten og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg, og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
3Da sa Gud: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14Dette er min hvile for alltid: her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
14Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
16Gå og samle de eldste av Israel, og si til dem: 'HERREN, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har vist min omtanke og sett hva som er gjort mot dere i Egypt.
18Og de skal lytte til din røst. Du skal gå, du og Israels eldste, til Egyptens konge og si til ham: 'HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss, og nå la oss gå en tre dagers reise ut i ørkenen så vi kan ofre til HERREN vår Gud.'