Og Herren sa til Moses: Bryt opp og dra herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: Til deres ætt vil jeg gi det.

Jeg vil sende en engel foran deg, og jeg vil drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.

Da folket hørte disse tunge ordene, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.

For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Kommer jeg et øyeblikk opp midt iblant dere, vil jeg fortære dere. Ta derfor nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

Og Israels barn tok av seg smykkene sine ved fjellet Horeb.

Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke fra leiren, og han kalte det Møteteltet. Og hver den som søkte Herren, gikk ut til Møteteltet, som var utenfor leiren.

Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto, hver ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var gått inn i teltet.

Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.

Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.

Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren; men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.

Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.

Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.

Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.

Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.

Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.

Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.

Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over.

Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.

Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med hånden min mens jeg går forbi.

Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.