Herren sa til Moses: Hugg deg to steintavler lik de første, så vil jeg skrive på tavlene de ordene som var på de første tavlene, som du brøt.

Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.

Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.

Han hugget to steintavler lik de første. Og Moses sto tidlig opp om morgenen og gikk opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, med de to steintavlene i hånden.

Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.

Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet,

som holder fast sin miskunn mot tusener, som tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige gå fri; som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.

Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilbad.

Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.

Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.

Hold det jeg i dag befaler deg: Se, jeg driver foran deg ut amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

Ta deg i vare, så du ikke slutter pakt med innbyggerne i landet du går inn i, for at det ikke skal bli en snare for deg.

Men dere skal ødelegge deres altere, knuse deres avgudsbilder og hogge ned deres helligdomslunder.

For du skal ikke tilbe noen annen gud; for Herren — hans navn er Nidkjær — er en nidkjær Gud.

Ellers kunne du slutte pakt med landets innbyggere, og de ville drive hor med sine guder og ofre til sine guder, og en av dem innbyr deg, og du spiser av hans offer.

Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre driver hor med sine guder og får dine sønner til å drive hor med deres guder.

Du skal ikke lage deg noen støpte guder.

Usyret brøds høytid skal du holde. I sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, på den fastsatte tid i måneden Abib; for i måneden Abib dro du ut fra Egypt.

Alt som åpner morslivet, er mitt; også hver førstefødt hann blant buskapen din, enten okse eller sau.

Men det førstefødte av esel skal du løse med et lam; og hvis du ikke løser det, skal du brekke nakken på det. Alle dine førstefødte sønner skal du løse. Og ingen skal møte fram for mitt ansikt tomhendt.

Seks dager skal du arbeide, men den sjuende dagen skal du hvile; selv under pløying og under høst skal du hvile.

Du skal holde ukefesten, førstegrødens høytid for hvetehøsten, og innhøstingsfesten ved årets slutt.

Tre ganger om året skal alle dine menn møte fram for Herren Gud, Israels Gud.

For jeg vil drive folkeslag bort fra deg og utvide dine grenser; og ingen skal begjære landet ditt når du går opp for å møte fram for Herren din Gud tre ganger om året.

Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med surdeig, og offeret fra påskehøytiden skal ikke bli liggende til morgenen.

Det første av førstegrøden av ditt land skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i morens melk.

Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.

Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han verken spiste brød eller drakk vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.

Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.

Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.

Men Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger kom tilbake til ham, og Moses talte med dem.

Deretter kom alle Israels barn nær, og han ga dem påbud om alt det Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.

Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.

Men når Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han kom ut. Og han kom ut og talte til Israels barn det han hadde fått befaling om.

Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet igjen, til han gikk inn for å tale med ham.