Dommernes bok 6:7
Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
Og da Israels barn ropte til HERREN på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, kom det en profet til dem.
Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
When the Israelites cried out to the Lord because of Midian,
Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
Og det skede, der Israels Børn raabte til Herren for Midianiternes Skyld,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Og det skjedde, da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
But whan they cried vnto the LORDE because of ye Madianites,
And when the children of Israel cryed vnto the Lord because of the Midianites,
And when the children of Israel cried vnto the Lord, because of the Madianites,
¶ And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
And it cometh to pass when the sons of Israel have cried unto Jehovah, concerning Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And when the cry of the children of Israel, because of Midian, came before the Lord,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
When the Israelites cried out to the LORD for help because of Midian,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjanittenes hånd i syv år.
2Midjanittenes hand kom til å ha overmakt over Israel. På grunn av midjanittene bygde israelittene seg grotter i fjellene, huler og festningsverk.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
4De slo leir mot dem, ødela avlingene i landet helt til Gaza, og etterlot ingen forsyninger for Israel, hverken sau, okse eller esel.
5De kom opp med buskapene sine og sine telt som en gresshoppesverm i stort antall; både de og kamelene deres var talløse. De kom inn i landet for å ødelegge det.
6Israel ble svært utarmet på grunn av midjanittene, og israelittene ropte til Herren om hjelp.
10Israels barn ropte til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg, både fordi vi har forlatt vår Gud, og tjent Baalene.»
11Herren sa til Israels barn: «Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg befridde dere fra deres hånd.
8sendte Herren en profet til dem som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.
7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
8Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
4Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Hevn Israels barn over midianittene; deretter skal du samles til ditt folk.
3Og Moses talte til folket og sa: Bevæpne noen av dere til krig, og la dem gå mot midianittene for å hevne Herren på Midian.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
3Da ropte Israels barn til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykket Israels barn sterkt i tjue år.
8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og de lot dem bo på dette stedet.
9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren til Hasors hær, og i hendene på filisterne, og i hendene på moabittenes konge, og de kjempet mot dem.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og har tjent Baalene og Astarotene; men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
23I løpet av tiden døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slaveriet og ropte, og deres klagerop nådde Gud på grunn av slaveriet.
16Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt strev og vår undertrykkelse.
9Og nå, se, israelittenes rop har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne utsetter dem for.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
9Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Otniel, sønn av Kenaz, yngre bror av Kaleb, og han reddet dem.
7Jeg så teltene til Kusjan i nød, og teltene i landet Midjan skalv.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
9Og Israels barn tok alle kvinnene i Midian til fange, og deres små barn, og tok alt kveget, alle flokkene og all rikdommen som bytte.
9Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.
10Og Herren talte til Moses og sa:
28Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
7Og de kriget mot midianittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender så lenge dommeren levde. For Herren følte medynk med deres klagerop over dem som undertrykte og plaget dem.
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
17«Angrip midjanittene, og slå dem.
2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.