2 Mosebok 2:23
I løpet av tiden døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slaveriet og ropte, og deres klagerop nådde Gud på grunn av slaveriet.
I løpet av tiden døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slaveriet og ropte, og deres klagerop nådde Gud på grunn av slaveriet.
Etter lang tid døde kongen i Egypt. Israels barn stønnet under trelldommen; de ropte, og ropet deres steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.
En lang tid etter døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte om hjelp, og deres klagerop steg opp til Gud på grunn av arbeidet.
Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
Og det skjedde etter en tid at kongen av Egypt døde; og israelittene sukket over trelldommen, de ropte, og deres rop kom opp til Gud på grunn av sin trelldom.
Etter lang tid døde kongen i Egypt, og Israels barn klaget over sitt slaveri og ropte om hjelp; deres klagerop nådde Gud.
Med tiden døde egypterkongens herre, men israelittene stønnet fortsatt av slavarbeid. Deres rop gikk opp til Gud på grunn av arbeidet.
Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.
Med tidens gang skjedde det at Egypts konge døde, og Israels barn støttek opprørt over slaveriets undertrykkelse. De ropte, og deres rop steg opp til Gud på grunn av slaveriet.
Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.
Mange dager etter døde kongen av Egypt, og Israels barn sukket i sin trelldom og klaget. Deres rop om hjelp nådde Gud på grunn av trelldommen.
During that long period, the king of Egypt died. The Israelites groaned under their slavery and cried out, and their cry for help because of their slavery rose up to God.
En lang tid gikk, og kongen i Egypt døde. Israels barn stønnet og ropte under trelldommen, og deres klager nådde Gud.
Og det skede lang Tid derefter, da døde Kongen af Ægypten; og Israels Børn sukkede over den Trældom og raabte; og deres Raab over (deres) Trældom kom op for Gud.
And it came to pass in process of time, that the king of Egypt died: and the children of Israel sighed by reason of the bondage, and they cried, and their cry came up unto God by reason of the bondage.
I løpet av den tid døde kongen i Egypt, og Israels barn sukket på grunn av slaveriet, og de ropte. Deres rop om hjelp på grunn av slaveriet kom opp til Gud.
Now it happened, in the process of time, that the king of Egypt died. The children of Israel groaned because of the bondage, and they cried out; and their cry came up to God because of the bondage.
Det skjedde i løpet av de mange dagene at kongen av Egypt døde, og Israels barn stønnet under trelldommen, og de ropte; og deres klager nådde opp til Gud på grunn av trelldommen.
Etter lang tid døde kongen i Egypt, og israelittene sukket og klaget over sitt trelleliv. Deres rop om redning steg opp til Gud.
Etter lang tid døde kongen av Egypt, og Israels barn stønnet under trelldommen. De ropte, og deres rop nådde Gud på grunn av trelldommen.
Etter lang tid døde egypterkongen, og Israels barn sukket under arbeidets byrde, og deres rop om hjelp nådde Gud.
And it came to pass in the course{H1992} of those many days,{H3117} that the king{H4428} of Egypt{H4714} died:{H4191} and the children{H1121} of Israel{H3478} sighed{H584} by reason of{H4480} the bondage,{H5656} and they cried,{H2199} and their cry{H7775} came up{H5927} unto God{H430} by reason of the bondage.{H5656}
And it came to pass in process{H1992}{H7227} of time{H3117}, that the king{H4428} of Egypt{H4714} died{H4191}{(H8799)}: and the children{H1121} of Israel{H3478} sighed{H584}{(H8735)} by reason of{H4480} the bondage{H5656}, and they cried{H2199}{(H8799)}, and their cry{H7775} came up{H5927}{(H8799)} unto God{H430} by reason of the bondage{H5656}.
And she bare yet another sonne, whom he called Elieser sayng: the God of my father is myne helper, and hath rid me out of the handes of Pharao. And it chaunced in processe of tyme, that the kinge of Egipte dyed, and the childern of Israel syghed by the reason of laboure and cryed.
And she bare him yet a sonne, whom he called Elieser, and sayde: The God of my father is my helper, and hath delyuered me from Pharaos hade.But after this in processe of tyme, the kynge of Egipte dyed. And the childre of Israel sighed ouer their laboure, and cried.
Then in processe of time, the King of Egypt dyed, and the children of Israel sighed for the bondage and cryed: and their crie for the bondage came vp vnto God.
And in processe of tyme the kyng of Egypt dyed, and the chyldren of Israel syghed by the reason of bondage, and cryed.
¶ And it came to pass in process of time, that the king of Egypt died: and the children of Israel sighed by reason of the bondage, and they cried, and their cry came up unto God by reason of the bondage.
It happened in the course of those many days, that the king of Egypt died, and the children of Israel sighed because of the bondage, and they cried, and their cry came up to God because of the bondage.
And it cometh to pass during these many days, that the king of Egypt dieth, and the sons of Israel sigh because of the service, and cry, and their cry goeth up unto God, because of the service;
And it came to pass in the course of those many days, that the king of Egypt died: and the children of Israel sighed by reason of the bondage, and they cried, and their cry came up unto God by reason of the bondage.
And it came to pass in the course of those many days, that the king of Egypt died: and the children of Israel sighed by reason of the bondage, and they cried, and their cry came up unto God by reason of the bondage.
Now after a long time the king of Egypt came to his end: and the children of Israel were crying in their grief under the weight of their work, and their cry for help came to the ears of God.
It happened in the course of those many days, that the king of Egypt died, and the children of Israel sighed because of the bondage, and they cried, and their cry came up to God because of the bondage.
The Call of the Deliverer During that long period of time the king of Egypt died, and the Israelites groaned because of the slave labor. They cried out, and their desperate cry because of their slave labor went up to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Gud hørte deres stønning, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Gud så på Israelittene, og han brydde seg om dem.
9 Og nå, se, israelittenes rop har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne utsetter dem for.
5 Jeg har også hørt sukkene fra Israels barn, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.
12 Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og spredte seg. Egypterne gruet seg på grunn av Israels barn.
13 Egypterne tvang Israels barn til å bli slaver og arbeide hardt.
14 De gjorde livet deres bittert med hardt slavearbeid i leirmørtel, teglstein, og alt slags arbeid på marken; alt arbeidet de tvang dem til var med hardt slit.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
9 Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.
7 Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og har hørt deres rop på grunn av slavefogdene, for jeg vet om deres smerte.
6 Men egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt strev og vår undertrykkelse.
17 Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
11 Det skjedde etter noen tid, da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så deres slit. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans brødre.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og de lot dem bo på dette stedet.
15 Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
7 Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
22 Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: Jeg har blitt en fremmed i et land som ikke er mitt.
5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
40 Og oppholdet til Israels barn som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.
3 Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
1 Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.
2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»
28 Det skjedde den dagen da Herren talte til Moses i Egypts land,
7 Israels barn var fruktbare, de økte i antall og ble meget sterke, og landet ble fylt av dem.
8 Det stod opp en ny konge over Egypt som ikke kjente Josef.
14 Og når din sønn spør deg i fremtiden, og sier: 'Hva er dette?' Da skal du si til ham: 'Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.
4 Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
33 Og egypterne forlangte sterkt at folket skulle dra ut av landet med hast; for de sa: Vi er alle døde menn.