Dommernes bok 9:17
for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
for min far kjempet for dere og våget sitt liv og fridde dere fra midianittenes hånd,
min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
'because my father fought for you, risked his life, and delivered you from the hand of Midian—'
for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
— da min Fader har ført Krig for eders Skyld, og haver sat sig i Livsfare og friet eder af de Midianiters Haand;
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
(For my father fought for you, risked his life, and delivered you out of the hand of Midian,
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
(for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
(For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
(for my father fought for you, and adventured his life, {H5048} and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
Which (euen my father) foughte for youre sakes, and ioperde his lyfe, to delyuer out of the Madianites hade,
(For my father fought for you, and aduentured his life, and deliuered you out of the handes of Midian.
(For euen my father fought for you, and aduentured his life, and ridde you out of the hande of Madian.
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
because my father hath fought for you, and doth cast away his life from `him', and deliver you from the hand of Midian;
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father made war for you, and put his life in danger, and made you free from the hands of Midian;
(for my father fought for you, and risked his life, and delivered you out of the hand of Midian:
my father fought for you; he risked his life and delivered you from Midian’s power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18men dere har i dag reist dere mot min fars hus, drept hans sytti sønner på én stein og gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere da har handlet rett og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus i dag, da gled dere i Abimelek, og la også han glede seg i dere.
16Så hvis dere har handlet rett og oppriktig, ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og gitt ham det han fortjener,
1Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten i huset til sin mors far.
2«Tal nå til ørene til alle mennene i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sønner, sytti personer, skal herske over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk også at jeg er deres egen slektning.»
3Hans mors brødre talte på hans vegne til alle mennene i Sikem om alt dette, og deres hjerter ble vendt til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti sølvstykker fra Ba'al-Berits hus, og Abimelek leide med dem tomme og lettsindige menn som fulgte ham.
5Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, de sytti sønnene til Jerubbaal, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, var igjen, for han hadde gjemt seg.
56Således gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, det han gjorde mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.
3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaditter er flyktninger fra Efraim midt iblant Efraimiter og Manassitter.
19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
20Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
21Zebah og Zalmunna sa: Stå opp du og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok ornamentene som var på kamelene deres.
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
39Så gikk Gaal ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek jaget ham, og han flyktet for ham, og mange falt og ble såret helt til byporten.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
12Så sverg nå, vær så snill, ved Herren, at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min fars hus og gi meg et tegn på trofasthet:
13At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.
24Dette skjedde for at den vold som ble gjort mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem som hadde hjulpet ham med å drepe hans brødre.
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han frelste dere ut av hendene på fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
1Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
2Og han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiezers vinhøst?
3Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
14Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
6Og dere vet at med all min kraft har jeg tjent deres far.
32Reis deg nå om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
2Hevn Israels barn over midianittene; deretter skal du samles til ditt folk.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
28Gaal, sønn av Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans offiser? Tjen mennene til Hamor, Sikems far. Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29«Om bare dette folket var under min hånd! Da ville jeg fjerne Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Øk din hær og kom ut.»
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
9Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
26Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre og dro til Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.
32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
4Den andre het Elieser, for han sa: Min fars Gud var min hjelper og fridde meg fra faraos sverd.