1 Samuelsbok 12:11

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han frelste dere ut av hendene på fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:32 : 32 Derfor kalte han ham den dagen Jerubbaal, og sa: La Baal stride mot ham, fordi han har revet ned hans alter.
  • Dom 4:6 : 6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Israels Gud, Herren, befalt: Gå og dra opp til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
  • Dom 6:14 : 14 Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
  • Dom 8:29 : 29 Deretter dro Jerubbaal, Joasj’ sønn, og bodde i sitt eget hus.
  • Dom 8:35 : 35 De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals, det vil si Gideons hus, etter all den godhet han hadde vist Israel.
  • Dom 11:1-9 : 1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne. Gilead var far til Jefta. 2 Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.» 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham. 4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel. 5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.» 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?» 10 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.» 11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?» 13 Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.» 14 Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene. 15 Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land. 16 Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj, 17 sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Da reiste de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms land og Moabs land, og de kom til den østlige delen av Moabs land, og de slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn på Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte bud til Sihon, amorittkongen, kongen av Heshbon, og sa til ham: 'La oss få gå gjennom ditt land til vårt eget sted.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel og ville ikke la dem gå gjennom sitt land. Sihon samlet hele sin hær, slo leir i Jahas, og de kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele amorittenes land, de som bodde i dette landet. 22 De erobret hele amorittenes område, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og du skal ta deres plass? 24 Burde ikke du eie det som Kemosj, din gud, gir deg å eie? Og hva enn Herren vår Gud har drevet bort for oss, vil vi eie. 25 Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller gått i strid med dem? 26 Mens Israel bodde i Heshbon og dens nærliggende bosetninger, i Aroer og dens nærliggende bosetninger, og i alle byene langs Arnons grense i tre hundre år, hvorfor gjeninntok dere dem ikke i all den tiden? 27 Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.» 28 Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene. 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramim, med et svært stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket for Israels folk.
  • 1 Sam 7:13 : 13 Så ble filistrene beseiret, og de kom ikke mer inn i Israels områder. Og Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
  • Dom 13:1-9 : 1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne; og Herren overgav dem i filisternes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Sora, fra danittenes slekt, ved navn Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde ikke fått barn. 3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn. 4 Så ta deg i akt, vær så snill, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent. 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn; og ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv, og han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd. 6 Kvinnen kom og fortalte sin mann og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, meget fryktinngytende; men jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn. 7 Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; så drikk nå ingen vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør. 8 Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes. 9 Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute i marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne. 10 Kvinnen skyndte seg da og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg. 11 Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Og han sa: Det er jeg. 12 Manoah sa: Nå, la dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi forholde oss til barnet, og hva skal vi gjøre med ham? 13 Herrens engel sa til Manoah: Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun være forsiktig med. 14 Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent; alt som jeg har befalt henne, skal hun holde. 15 Manoah sa til Herrens engel: La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede et kje for deg. 16 Herrens engel sa til Manoah: Selv om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød; og hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    12Men da dere så at Nahasj, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.

    13Og nå, se kongen dere har valgt, som dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.

  • 77%

    11Herren sa til Israels barn: «Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

    12Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg befridde dere fra deres hånd.

    13Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder; derfor vil jeg ikke frelse dere mer.

  • 76%

    6Og Samuel sa til folket: Det er Herren som opphøyet Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.

    7Stå nå stille, så jeg kan føre sak med dere for Herrens ansikt om alle Herrens rettferdige handlinger som han gjorde mot dere og deres fedre.

    8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og de lot dem bo på dette stedet.

    9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren til Hasors hær, og i hendene på filisterne, og i hendene på moabittenes konge, og de kjempet mot dem.

    10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og har tjent Baalene og Astarotene; men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • 74%

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

    3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?

  • 74%

    8sendte Herren en profet til dem som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.

    9Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

    10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.

  • 73%

    27Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.

    28Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.

  • 5Og Herren ga Israel en frelser, slik at de gikk ut fra syrernes hånd: og Israels barn bodde i sine telt, som før.

  • 72%

    18Og han sa til Israels barn: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypten og fridde dere fra egypternes hånd og fra alle kongedømmer som undertrykte dere.

    19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som selv har frelst dere fra alle deres ulykker og trengsler, og sagt: 'Sett en konge over oss.' Så nå, still dere framfor Herren etter deres stammer og tusener."

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender så lenge dommeren levde. For Herren følte medynk med deres klagerop over dem som undertrykte og plaget dem.

  • 32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 72%

    11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd.

    12Og jeg sendte en veps foran dere, som drev dem ut foran dere, to amorittkonger, men ikke med deres sverd eller bue.

    13Jeg ga dere et land som dere ikke arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere.

  • 10Men når dere går over Jordan og bor i det landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom, og han gir dere fred fra alle deres fiender rundt omkring, så dere bor trygt;

  • 72%

    7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.

    8Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.

  • 17for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,

  • 16Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene til dem som plyndret dem.

  • 22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.

  • 34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra hendene på alle deres fiender rundt omkring.

  • 2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

  • 13Så ble filistrene beseiret, og de kom ikke mer inn i Israels områder. Og Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.

  • 39Men Herren deres Gud skal dere frykte; og han skal frelse dere fra alle deres fienders hånd.

  • 3Og Samuel talte til hele Israels hus og sa: Hvis dere vender tilbake til Herren av hele deres hjerte, da fjern de fremmede gudene og Astarte blant dere, og gjør deres hjerter rede for Herren og tjen ham alene. Så skal han fri dere fra filistrenes hånd.

  • 14De stilte seg i midten av feltet, tok det tilbake og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.

  • 1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.

  • 16Og Israels barn flyktet foran Juda, og Gud overga dem i deres hender.

  • 23Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.

  • 18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.

  • 14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.

  • 10Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med mektig torden den dagen over filistrene og forstyrret dem, og de ble slått for Israel.

  • 10Herrens ånd kom over ham, og han dømte Israel og dro ut i krig. Herren ga Kusjan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, i hans hånd, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatajim.

  • 1En Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til det landet som jeg sverget til deres fedre; og jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.