2 Kongebok 13:5
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de gikk ut fra syrernes hånd: og Israels barn bodde i sine telt, som før.
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de gikk ut fra syrernes hånd: og Israels barn bodde i sine telt, som før.
(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.
Da gav Herren Israel en redningsmann, så de kom seg ut fra under arameernes hånd. Israelittene bodde igjen i teltene sine som før.
Så sendte Herren en frelser til Israel, og de ble frigjort fra syrernes hånd. Israels barn bodde igjen i sine telt som de hadde gjort før.
(Og Herren ga Israel en frelser, så de frigjorde seg fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine, som før.)
Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg fri fra syriernes makt, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
Herren ga Israel en redningsmann, slik at de kom seg ut fra under Arams hånd, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
(Og Herren ga Israel en frelser, slik at de kom fri fra sjuernes hånd; og Israels barn levde i sine telt, slik de hadde gjort før.)
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
Og Herren gav Israel en befrier, og de slapp ut av Arams hånd, så Israels barn kunne bo i sine telt som før.
So the LORD provided a deliverer for Israel, and they escaped from the hand of Aram. The Israelites then lived in their homes as they did before.
Da ga Herren Israel en frelser, så de kom seg ut fra arameernes grep, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
Og Herren gav Israel en Frelser, og de slap frie for at være under de Syrers Magt; og Israels Børn boede i deres Pauluner som tilforn.
(And the LORD gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians: and the children of Israel dwelt in their tents, as beforetime.
Herren ga Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd, og Israels barn bodde i sine hjem, som før.
The LORD gave Israel a savior, so that they escaped from the hand of the Syrians; and the children of Israel lived in their tents as before.
Herren gav Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine som før.
Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra Arams hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i sine telt som før.
(Og Herren ga Israel en frelser, slik at de ble fri fra arameernes grep; og Israels barn bodde i teltene sine som i gamle dager.
And ye LORDE gaue Israel a sauioure, which broughte them out of the power of the Syrians, so yt the children of Israel dwelt in their tentes, like as afore tyme.
(And the Lord gaue Israel a deliuerer, so that they came out from vnder the subiection of the Aramites; the children of Israel dwelt in their tents as before time.
(And the Lord gaue Israel a deliuerer, so that they went out from vnder the subiection of the Syrians: And the children of Israel dwelt in their tentes as before tyme.
(And the LORD gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians: and the children of Israel dwelt in their tents, as beforetime.
(Yahweh gave Israel a savior, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel lived in their tents as before.
and Jehovah giveth to Israel a saviour, and they go out from under the hand of Aram, and the sons of Israel dwell in their tents as heretofore;
(And Jehovah gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel dwelt in their tents as beforetime.
(And Jehovah gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel dwelt in their tents as beforetime.
(And the Lord gave Israel a saviour, so that they became free from the hands of the Aramaeans; and the children of Israel were living in their tents as in the past.
(Yahweh gave Israel a savior, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel lived in their tents as before.
The LORD provided a deliverer for Israel and they were freed from Syria’s power. The Israelites once more lived in security.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.
4Jehoahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, siden kongen av Syria hadde undertrykt dem.
25Han gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat til Araba-sjøen, i samsvar med Herrens, Israels Guds ord, som han talte ved sin tjener, profeten Jona, Amittais sønn, fra Gat-Hefer.
26For Herren så Israels nød, som var svært bitter. Det var ingen som var innelukket, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
22Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
23Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.
6Men de vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem; også Asjera-stolpen ble stående i Samaria.
15Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
24For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.
5Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han frelste dere ut av hendene på fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
23Så gjorde han i stand stor proviant for dem. Og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom syrerne ikke mer inn i Israels land.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, som han hadde sagt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, til denne dag.
25Joash, sønn av Jehoahaz, tok igjen fra Benhadad, sønn av Hazael, byene som han hadde tatt fra hans far Jehoahaz med krig. Tre ganger slo Joash ham, og han gjenvant Israels byer.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
6For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.
2Syrerne hadde dratt ut på tokt og tatt med seg en ung jente fra Israels land som tjenestepike. Hun tjente Naaman's kone.
6Så reiste sendebudene med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere som har unnsluppet fra kongene av Assyrias hånd.
13Ved en profet førte HERREN Israel ut av Egypt, og ved en profet ble han bevart.
27Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.
28En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
7For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
16Og Israels barn flyktet foran Juda, og Gud overga dem i deres hender.
27Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
8Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
14Og Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den dagen. Hva? Selv nå også.
18Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
14Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
15Herren sa til ham: «Gå tilbake på din vei til Damaskus' ørken, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
19Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
11Herren sa til Israels barn: «Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
3Festningen skal også opphøre fra Efraim, og kongeriket fra Damaskus, og resten av Syria: de skal bli som herligheten til Israels barn, sier Herren, hærskarenes Gud.
1I tre år var det ingen krig mellom Syria og Israel.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
13Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
4Men da de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.
17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
30Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
8Resten av de gjerninger som Jehoahaz gjorde, og hans styrke, er de ikke skrevet i krønikene til kongene av Israel?
12Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
2Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
23Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke har stolt på Herren din Gud, derfor er kongens hær unnsluppet fra din hånd.»
8sendte Herren en profet til dem som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.
21Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.