1 Krønikebok 19:14
Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.
Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.
Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.
Joab og hans menn nærmet seg da syrierne i kamp, og fienden flyktet for deres ansikt.
Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.
Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.
Joab and the troops who were with him advanced against the Arameans to fight, and they fled before him.
Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
Da drog Joab og det Folk, som var hos ham, frem til Krigen mod de Syrer, og de flyede for hans Ansigt.
So Joab and the people that were with him drew nigh before the Syrians unto the battle; and they fled before him.
Så gikk Joab og folket som var med ham, nærmere for å kjempe mot syrerne; og de flyktet for ham.
So Joab and the people that were with him drew near before the Syrians to the battle; and they fled before him.
Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
Da Joab og folket med ham nærmet seg arameerne for å kjempe, flyktet de fra hans åsyn.
Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.
Så Joab og folket som var med ham gikk fram i kampen mot arameerne, og de flyktet for ham.
So Joab{H3097} and the people{H5971} that were with him drew nigh{H5066} before{H6440} the Syrians{H758} unto the battle;{H4421} and they fled{H5127} before{H6440} him.
So Joab{H3097} and the people{H5971} that were with him drew nigh{H5066}{(H8799)} before{H6440} the Syrians{H758} unto the battle{H4421}; and they fled{H5127}{(H8799)} before{H6440} him.
And Ioab made him forth with ye people that was with him, to fighte agaynst ye Syrians: & they fled before him.
So Ioab and the people that was with him, came neere before the Aramites vnto the battel, and they fled before him.
So Ioab and the people that were with him, drue nye before the Syrians vnto the battayle: and they fled before him.
So Joab and the people that [were] with him drew nigh before the Syrians unto the battle; and they fled before him.
So Joab and the people who were with him drew near before the Syrians to the battle; and they fled before him.
And Joab draweth nigh, and the people who `are' with him, before Aram to battle, and they flee from his face;
So Joab and the people that were with him drew nigh before the Syrians unto the battle; and they fled before him.
So Joab and the people that were with him drew nigh before the Syrians unto the battle; and they fled before him.
So Joab and the people who were with him went forward into the fight against the Aramaeans, and they went in flight before him.
So Joab and the people who were with him drew near before the Syrians to the battle; and they fled before him.
So Joab and his men marched toward the Arameans to do battle, and they fled before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham."
13 Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og dro inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
15 Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
15 Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.
16 Da syrerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, sendte de bud og trakk syrerne som var bortenfor elven, og Sjofak, sjefen for Hadadesers hær, gikk foran dem.
17 Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.
18 Men syrerne flyktet for Israel; David drepte av syrerne syv tusen menn som kjempet i vogner, og førti tusen fotsoldater, og drepte Sjofak, hærsjefen.
19 Da Hadadesers tjenere så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham: og syrerne ville ikke lenger hjelpe Ammons barn.
13 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
9 Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
10 Da Joab så at slaget var satt mot ham foran og bak, valgte han ut av alle Israels dyktige menn og stilte dem mot syrerne.
11 Og resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot Ammons barn.
8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken.
9 Da Joab så at slaglinjen var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste soldatene i Israel og stilte opp mot arameerne.
17 Da David fikk høre om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18 Arameerne flyktet for israelittene, og David drepte mennene fra syv hundre av arameernes vogner og førti tusen ryttere. Han slo også Shobach, lederen for deres hær, som døde der.
19 Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
24 For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.
7 Så de reiste seg og flyktet i skumringen. De forlot teltene og hestene og eslene, leiren som den var, og flyktet for sitt liv.
21 Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Likeså fulgte alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hardt etter dem når de hørte at filisterne flyktet.
5 Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
6 De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, slik som før. Derfor vil vi flykte for dem.
14 Og da Juda vendte seg om, se, kampen var foran og bak: og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15 Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16 Og Israels barn flyktet foran Juda, og Gud overga dem i deres hender.
19 Så gikk de unge mennene av lederne i provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20 De slo hver sin mann, og syrierne flyktet; og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen av Syria, flyktet til hest med rytterne.
21 Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
15 Josva og hele Israel lot som om de ble slått, og flyktet mot ørkenen.
27 Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.
12 Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
31 Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4 Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
29 De slo leir, den ene mot den andre, i syv dager. Og slik var det, at på den syvende dag kom slaget; og Israels barn slo av syrerne hundre tusen fotsoldater på en dag.
30 Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og en mur falt over tjuesyvetusen av de menn som var igjen. Benhadad flyktet også, og kom inn i byen, til et indre kammer.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
12 Og Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
13 Asa og de folkene som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og kusjittene ble falt, så de ikke kunne komme seg igjen; for de ble knust foran Herren og hans leir. Og de tok mye krigsbytte.
28 Så blåste Joab i trompeten, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer og sluttet å kjempe.
22 Juda ble beseiret foran Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
15 Han delte sin styrke mot dem om natten, han og hans tjenere, og slo dem, og forfulgte dem til Hoba, som er nord for Damaskus.
5 Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
16 Og Sauls vakter i Gibea av Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de gikk og slo hverandre.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.