2 Krønikebok 13:14

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og da Juda vendte seg om, se, kampen var foran og bak: og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
  • 2 Krøn 18:31 : 31 Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
  • Sal 50:15 : 15 Og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 91:5 : 5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, heller ikke for pilen som flyr om dagen.
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
  • Jos 8:20 : 20 Da mennene fra Ai så bak seg, oppdaget de at røyken fra byen steg opp til himmelen, og de hadde ingen kraft til å flykte denne veien eller den andre. Folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
  • Dom 20:33-43 : 33 Da reiste alle Israels menn seg fra sitt sted og stilte opp ved Baal-Tamar, og bakholdsmennene av Israel kom fram fra stedene sine, selv fra markene ved Gibea. 34 Og ti tusen utvalgte menn kom mot Gibea fra hele Israel, og kampen ble hard: men de visste ikke at ulykken nærmet seg dem. 35 Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på dagen de Benjamins barn, tjuefem tusen og hundre menn; alle disse trakk sverd. 36 Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea. 37 Og bakholdsmennene skyndte seg og stormet mot Gibea; og de bakholdsmennene dro fram og slo hele byen med sverdets egg. 38 Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsmennene, at de skulle få en stor røyksøyle til å stige opp fra byen. 39 Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden. 40 Men når flammen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjamins menn bakover, og se, hele byen steg opp til himmelen. 41 Og Israels menn snudde seg igjen, og Benjamins menn ble forvirret: for de så at ondskapen var kommet over dem. 42 Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem. 43 Slik omringet de Benjamins menn, jaget dem, og trampet dem ned lett rett imot Gibea ved soloppgangen.
  • 2 Sam 10:8-9 : 8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken. 9 Da Joab så at slaglinjen var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste soldatene i Israel og stilte opp mot arameerne. 10 Resten av folket overga han i ledelsen til Abisjai, sin bror, og han stilte dem opp mot ammonittene. 11 Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham." 13 Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og dro inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.

    13Men Jeroboam satte opp en bakholdsstyrke rundt dem, så de var foran Juda og bakholdsstyrke bak dem.

  • 15Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16Og Israels barn flyktet foran Juda, og Gud overga dem i deres hender.

  • 18Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.

  • 13De sju prestene som bar de sju trompetene av værhorn gikk stadig foran Herrens ark, og blåste på trompetene. De bevæpnede mennene gikk foran dem, mens baktroppen fulgte Herrens ark, mens prestene gikk videre og blåste på trompetene.

  • 31Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.

    32For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • Jos 6:8-9
    2 vers
    74%

    8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar sju trompeter av værhorn foran Herren fram og blåste på trompetene; og Herrens paktens ark fulgte etter dem.

    9De bevæpnede mennene gikk foran prestene som blåste på trompetene, og en baktropp fulgte arken, mens prestene gikk videre og blåste på trompetene.

  • 14Og de sverget til Herren med høy røst, med rop og med trompeter og horn.

  • 12Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 22Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.

  • 18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"

  • 9Når dere drar ut i krig i deres land mot fienden som undertrykker dere, skal dere blåse et alarmsignal med basunene, da skal dere bli husket for Herrens, deres Guds, åsyn, og dere skal bli frelst fra fiendene deres.

  • 72%

    32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

    33Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Sis-høyden, og dere skal finne dem ved slutten av elven, foran Ødemarken Jeruel.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.

  • 27Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lutt og trompeter til Herrens hus.

  • 14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.

  • 16Joab blåste i trompeten, og folket holdt opp med å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.

  • 20Så ropte folket da prestene blåste på trompetene, og da folket hørte lyden av trompeten, ropte de med et stort rop, og murene falt ned flat; og folket gikk opp i byen, hver mann rett fremfor seg, og de inntok byen.

  • 22De 300 blåste i trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andre, i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta, til Zererah, like til grensen av Abel-Mehola, ved Tabbat.

  • 24Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de utover folkemassen, og se, der lå likene døde på jorden, og ingen var i live.

  • 13Og hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine hustruer og sine barn.

  • 4Og Juda samlet seg for å be om hjelp fra Herren; ja, til og med fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 4Og Abia sto opp på fjellet Semaraim, som er på fjellet Efraim, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel.

  • 42Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.

  • 22Juda ble beseiret foran Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 14Herren skal vise seg over dem, og hans pil skal gå ut som lynet. Herren Gud skal blåse i basunen, og han skal dra fram med stormene fra sør.

  • 13Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 9Deretter dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i sør og i lavlandet.

  • 18Og Israels barn stod opp og dro til Betel for å søke Gud og sa: Hvem av oss skal gå opp først for å kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.

  • 14Også Juda skal kjempe i Jerusalem, og rikdommen til alle folk rundt omkring skal samles, gull, sølv og klær i stor mengde.

  • 27Da han kom dit, blåste han i trompeten på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellet, og han ledet dem.

  • 20De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: 'Sverdet for Herren og Gideon!'"

  • 2Og Herren sa: "Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd."

  • 28Så blåste Joab i trompeten, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer og sluttet å kjempe.

  • 5Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.