2 Krønikebok 20:13
Og hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine hustruer og sine barn.
Og hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine hustruer og sine barn.
Hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine koner og sine barn.
Hele Juda sto framfor Herren, også småbarna, kvinnene og sønnene.
All Juda sto framfor Herren, også deres små, deres koner og deres barn.
Hele Juda sto for HERRENS åsyn, også deres småbarn, hustruer og barn.
Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.
Og hele Juda stod foran Herren, sammen med sine små, sine koner og sine barn.
Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.
Hele Juda sto der foran Herren, med sine små barn, koner og sønner.
Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.
Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn.
Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.
Hele Juda sto foran Herren med sine små barn, sine hustruer og sine sønner.
All the men of Judah, with their wives, children, and little ones, stood there before the LORD.
Hele Juda sto for Herrens ansikt, også deres små, hustruer og barn.
Og al Juda stod for Herrens Ansigt, ogsaa deres smaae Børn, deres Hustruer og deres Sønner.
And all Judah stood before the LORD, with their little ones, their wives, and their children.
Hele Juda stod foran Herren med sine små barn, sine koner og sine barn.
And all Judah stood before the LORD, with their little ones, their wives, and their children.
Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.
Hele Juda sto der foran Herren, med sine småbarn, koner og sønner.
Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.
Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, sine koner og sine sønner.
And all Iuda stode before the LORDE, with their children, wyues and sonnes.
And all Iudah stoode before the Lorde with their yong ones, their wiues, and their children.
And all Iuda stoode before the Lorde, with their young ones, their wiues, and their children.
And all Judah stood before the LORD, with their little ones, their wives, and their children.
All Judah stood before Yahweh, with their little ones, their wives, and their children.
And all Judah are standing before Jehovah, also their infants, their wives, and their sons.
And all Judah stood before Jehovah, with their little ones, their wives, and their children.
And all Judah stood before Jehovah, with their little ones, their wives, and their children.
And all Judah were waiting before the Lord, with their little ones, their wives, and their children.
All Judah stood before Yahweh, with their little ones, their wives, and their children.
All the men of Judah were standing before the LORD, along with their infants, wives, and children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.
18Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.
19Og levittene, av koathittenes barn og av korhitenes barn, stod opp og lovpriste Herren Israels Gud med høy røst.
20Tidlig om morgenen sto de opp og gikk ut i ørkenen Tekoa; og mens de gikk ut, sto Josafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere lykkes.
4Og Juda samlet seg for å be om hjelp fra Herren; ja, til og med fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
5Josafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.
6Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå imot deg.
14Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
18Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
18Og til slektstavlene over alle deres barn, deres koner, sønner og døtre gjennom hele menigheten, for i deres ansvar og tro rammes de av hellighet.
10Dere står i dag alle foran Herren deres Gud, deres høvdinger, deres stammer, deres eldste og deres offiserer, med alle menn i Israel.
11Deres små barn, deres koner og de fremmede som er i din leir, fra dem som hugger dine ved til dem som trekker ditt vann.
12Unge menn og også jomfruer, gamle sammen med barn!
14Og da Juda vendte seg om, se, kampen var foran og bak: og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16Og Israels barn flyktet foran Juda, og Gud overga dem i deres hender.
13Herren reiser seg for å føre sak og står for å dømme folket.
12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.
9Jeshua sto sammen med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, Judas barn, sammen for å lede dem som arbeidet på Guds hus: Henadads barn, deres sønner og brødre, levittene.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, med alle menn fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, hele folket, både store og små. Han leste for dem alle ordene fra paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både store og små, fulgte med ham. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
27Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lutt og trompeter til Herrens hus.
29Og Guds frykt var over alle landenes kongeriker da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
12Samle folket, menn, kvinner, barn og innflytterne som bor i dine byporter, for at de kan høre og lære og frykte Herren deres Gud, og holde alle ordene i denne loven.
13Og barna deres, som ikke har kjent det, skal høre det og lære å frykte Herren deres Gud alle de dagene dere lever på den jorden dere går over Jordan for å ta i eie.
26Av Judas barn, etter deres generasjoner, etter deres familier, ved fedrenes hus, etter tallet på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig;
14Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.
32Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg til det. Innbyggerne i Jerusalem handlet etter Guds, deres fedres Gud, pakt.
14Og de sverget til Herren med høy røst, med rop og med trompeter og horn.
10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
1Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Be'er-Sheba, samt landet Gilead, til Herren i Mispa.
2Og høvdingene av hele folket, alle Israels stammer, stilte seg i Guds forsamling, fire hundre tusen mannlige krigere til fots med sverd.
35Det var ikke et ord av alt Moses hadde befalt som Josva ikke leste for hele Israels forsamling, sammen med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.
7Stå nå stille, så jeg kan føre sak med dere for Herrens ansikt om alle Herrens rettferdige handlinger som han gjorde mot dere og deres fedre.
18Og Israels barn stod opp og dro til Betel for å søke Gud og sa: Hvem av oss skal gå opp først for å kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
12Også i Juda virket Guds hånd for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og fyrstenes befaling etter Herrens ord.
26Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer.
16Stå nå stille og se denne store gjerning som Herren vil gjøre for deres øyne.
2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus,
20Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
19Så sier Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og hvor de går ut, og i alle Jerusalems porter.
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
25Og hele Judas forsamling, prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.
2Mens deres barn husker deres altre og deres lundtrær ved de grønne trærne på de høye åsene.
4Så sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani, levittene, opp på en trapp, og ropte med høy røst til Herren sin Gud.