2 Krønikebok 17:10

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:14 : 14 Og de slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var stor bytte i dem.
  • 1 Mos 35:5 : 5 Da de reiste, kom Guds redsel over byene rundt dem, slik at de ikke forfulgte Jakobs sønner.
  • 2 Mos 15:14-16 : 14 Folkene skal høre og frykte; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina. 15 Da skal Edoms fyrster bli forbløffet, Moabs mektige menn skal skjelve; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over.
  • 2 Mos 34:24 : 24 For jeg vil drive nasjonene ut foran deg og utvide dine grenser; ingen skal begjære ditt land når du går opp for å møte Herren din Gud tre ganger i året.
  • Jos 2:9-9 : 9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela. 11 Da vi hørte dette, smeltet vårt hjerte bort, og det fantes ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe, og på jorden her nede.
  • 2 Krøn 16:9 : 9 For Herrens øyne overfarer hele jorden for å styrke dem hvis hjerte er helt med ham. I dette har du handlet uklokt; derfor skal du fra nå av ha kriger.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når en manns veier behager Herren, får han til og med fiendene til å holde fred med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29 Og Guds frykt var over alle landenes kongeriker da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.

    30 Så var Josafats rike stille, for hans Gud ga ham hvile rundt omkring.

  • 15 Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.

    16 I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Sis-høyden, og dere skal finne dem ved slutten av elven, foran Ødemarken Jeruel.

    17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.

    18 Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.

  • 17 Og ryktet om David spredte seg til alle landene, og Herren lot frykten for ham komme over alle nasjonene.

  • 77%

    3 Og Herren var med Josjafat fordi han vandret i de første veiene til sin far David og søkte ikke Ba'alene.

    4 Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.

    5 Derfor stadfestet Herren kongeriket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Josjafat. Han fikk rikdom og ære i overflod.

    6 Hans hjerte steg opp i Herrens veier, og han fjernet også de høye steder og Asjera-støttene ut av Juda.

  • 3 Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.

  • 75%

    44 Josjafat hadde fred med Israels konge.

    45 Resten av Josjafats historie, hans storverk og krigene han førte, er de ikke nedskrevet i boken om kongene av Juda?

  • 31 Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.

    32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • 14 Og de slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var stor bytte i dem.

  • 1 Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.

  • 1 Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

  • 27 Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

  • 19 Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.

  • 11 Også noen av filisterne brakte Josjafat gaver, og sølv som tributt; og araberne brakte ham flokker, sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre geitebukker.

    12 Josjafat vokste stadig mektigere. Han bygde slott og forrådsbyer i Juda.

  • 8 Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har overgitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»

  • 9 De underviste i Juda, hadde med seg Herrens lovbok og gikk omkring i alle Judas byer og underviste folket.

  • 7 Derfor, nå, la Herrens frykt være over dere; vær forsiktige og gjør det som er rett, for det er ingen urett i Herren vår Gud, ingen forskjellsbehandling, og han tar ikke imot gaver.

  • 14 Den dagen opphøyde Herren Josva i hele Israels øyne, og de fryktet ham som de hadde fryktet Moses, alle dager i Josvas liv.

  • 7 Hvem ville ikke frykte deg, du folkets konge? For det tilkommer deg, for blant alle de vise i nasjonene og i alle deres riker er det ingen som deg.

  • 9 Han befalte dem og sa: "Slik skal dere gjøre i Herrens frykt, trofast og med et fullt hjerte."

  • 39 Men Herren deres Gud skal dere frykte; og han skal frelse dere fra alle deres fienders hånd.

  • 20 Tidlig om morgenen sto de opp og gikk ut i ørkenen Tekoa; og mens de gikk ut, sto Josafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere lykkes.

  • 18 Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.

  • 25 Ingen mann skal kunne stå imot dere, for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over alt det landet dere går på, som han har lovet dere.

  • 13 Og hele folket skal høre og frykte, og aldri handle i overmot igjen.

  • 8 La hele jorden frykte Herren; la alle innbyggerne i verden ære ham.

  • 22 Vær ikke redd for dem; for Herren deres Gud kjemper for dere.

  • 25 Og Josva sa til dem: «Frykt ikke, og vær ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.»

  • 3 For nå skal de si: «Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?»

  • 6 Og han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig mot ham i disse årene, for Herren gav ham fred.

  • 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.

  • 15 slik har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus i disse dager. Frykt ikke!

  • 15 Hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

  • 23 Herrens frykt leder til liv; og den som har det skal bo tilfreds, og han skal ikke bli hjemsøkt av ondt.

  • 12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.