Hans sønn Josjafat ble konge i hans sted og styrket seg mot Israel.

Han la krigsfolk i alle Judas befestede byer og satte garnisoner i Judas land og i de byene i Efraim som hans far Asa hadde inntatt.

HERREN var med Josjafat, for han vandret på de første veiene til sin far David og søkte ikke til Ba’alene,

men søkte sin fars Gud og vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.

Derfor grunnfestet HERREN riket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Josjafat. Han fikk rikdom og ære i overflod.

Hans hjerte ble modig på HERRENS veier, og han fjernet også offerhøydene og Asjera-pælene fra Juda.

I sitt tredje regeringsår sendte han sine høvdinger Benhaïl, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja ut for å undervise i Judas byer.

Med dem sendte han levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja, og prestene Elisjama og Joram.

De underviste i Juda og hadde HERRENS lovbok med seg. De dro rundt i alle Judas byer og underviste folket.

Frykt for HERREN falt over alle rikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

Noen av filisterne brakte gaver og tributtsølv til Josjafat. Også araberne brakte ham småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre geitebukker.

Josjafat ble stadig mektigere. Han bygget borger og forrådsbyer i Juda.

Han hadde store virksomheter i Judas byer, og krigsmenn, tapre menn, i Jerusalem.

Dette er deres tall etter deres fedrehus: Fra Juda, høvedsmenn over tusen: Høvdingen Adna med tre hundre tusen tapre krigsmenn.

Ved hans side var høvdingen Johanan med to hundre og åtti tusen.

Ved hans side var Amasja, Sikris sønn, som frivillig hadde viet seg til HERREN, med to hundre tusen tapre krigsmenn.

Fra Benjamin: den tapre krigeren Eljada med to hundre tusen mann bevæpnet med bue og skjold.

Ved hans side var Josabad med hundre og åtti tusen mann rustet til krig.

Disse tjente kongen, i tillegg til dem kongen hadde plassert i de befestede byene i hele Juda.