I Asas trettisette år som konge dro Basja, Israels konge, opp mot Juda og bygget Rama for å hindre noen i å dra ut eller komme inn til Asa, Judas konge.

Da tok Asa sølv og gull ut av skattene i HERRENS hus og kongens hus og sendte det til Benhadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:

«Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Se, jeg sender deg sølv og gull. Bryt din pakt med Basja, Israels konge, så han drar bort fra meg.»

Benhadad hørte på kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.

Da Basja hørte det, sluttet han å bygge på Rama og stanset sitt arbeid.

Kong Asa tok da med seg hele Juda, og de bar bort steinene og tømmeret fra Rama, som Basja hadde bygget med. Med det bygget han Geba og Mispa.

På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: «Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til HERREN din Gud, har kongen av Arams hær sluppet unna din hånd.

Var ikke etiopierne og libyerne en veldig hær med svært mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du støttet deg til HERREN, ga han dem i din hånd.

For HERRENS øyne farer over hele jorden for å vise sin styrke for dem som er oppriktige mot ham av hele sitt hjerte. I dette har du handlet dårlig, og fra nå av skal du ha kriger.»

Da ble Asa vred på seeren og satte ham i fengsel, for han var i raseri mot ham for dette. Også noen av folket undertrykte Asa på den tiden.

Asas gjerninger, fra først til sist, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

I sitt trettiende år som konge ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke HERREN, bare legene.

Så la Asa seg til hvile hos sine fedre og døde i sitt førtiende år som konge.

De begravde ham i graven han hadde hogget ut for seg selv i Davidsbyen. De la ham på et leie fylt med velluktende krydder og blandinger tilberedt av salvemakere, og de tente et svært stort bål for ham.