2 Krønikebok 18:31

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

  • Norsk King James

    Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'This is the king of Israel!' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; God diverted them away from him.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er Israels Konge, og de droge omkring imod ham at stride; men Josaphat raabte, og Herren hjalp ham, og Gud tilskyndte dem (at drage) fra ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • KJV 1769 norsk

    Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And it happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they surrounded him to fight; but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him, and God moved them to depart from him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200} Jehoshaphat,{H3092} that they said,{H559} It is the king{H4428} of Israel.{H3478} Therefore they turned about{H5437} to fight{H3898} against him: but Jehoshaphat{H3092} cried out,{H2199} and Jehovah{H3068} helped{H5826} him; and God{H430} moved{H5496} them [to depart] from him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200}{(H8800)} Jehoshaphat{H3092}, that they said{H559}{(H8804)}, It is the king{H4428} of Israel{H3478}. Therefore they compassed about{H5437}{(H8799)} him to fight{H3898}{(H8736)}: but Jehoshaphat{H3092} cried out{H2199}{(H8799)}, and the LORD{H3068} helped{H5826}{(H8804)} him; and God{H430} moved{H5496}{(H8686)} them to depart from him.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan the rulers of the charrettes sawe Iosaphat, they thoughte: It is ye kynge of Israel, and they wete aboute to fighte agaynst him. But Iosaphat cryed, and the LORDE helped him. And God turned them from him:

  • Geneva Bible (1560)

    And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayde, It is the King of Israel: and they compassed about him to fight. But Iehoshaphat cryed, and the Lorde helped him & moued them to depart from him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd, It is ye king of Israel: And therfore they compassed about hym to fight. But Iehosaphat cried out, and the Lord helped him, and God chased them away from him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It [is] the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass at the heads of the charioteers seeing Jehoshaphat, that they have said, `The king of Israel he is,' and they turn round against him to fight, and Jehoshaphat crieth out, and Jehovah hath helped him, and God enticeth them from him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them `to depart' from him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Bible in Basic English (1941)

    So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, It is the king of Israel. And turning about, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry, and the Lord came to his help, and God sent them away from him.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "It is the king of Israel!" Therefore they turned around to fight against him. But Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them to depart from him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel!” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out. The LORD helped him; God lured them away from him.

Henviste vers

  • 2 Krøn 13:14 : 14 Og da Juda vendte seg om, se, kampen var foran og bak: og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
  • 2 Krøn 14:11 : 11 Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
  • 2 Krøn 26:7 : 7 Gud hjalp ham mot filisterne, araberne som bodde i Gur-Baal, og meunittene.
  • Esra 1:1 : 1 I det første året av Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle bli oppfylt, vekket Herren ånden til Kyros, kongen av Persia, så han utstedte et budskap gjennom hele sitt rike og skrev det også ned, hvor han sa:
  • Esra 7:27 : 27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem.
  • Neh 1:11 : 11 Å, Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt til din tjeners bønn og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. Gi din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen.» For jeg var kongens munnskjenk.
  • Sal 34:7 : 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han redder dem.
  • Sal 46:1 : 1 Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp som alltid er nær i trengsler.
  • Sal 46:11 : 11 Herren over hærskarene er med oss; Jakobs Gud er vår borg. Sela.
  • Sal 94:17 : 17 Hvis ikke Herren hadde vært min hjelp, ville min sjel nesten ha bodd i stillhet.
  • Sal 116:1-2 : 1 Jeg elsker Herren, fordi han har hørt min stemme og mine bønner. 2 For han har vendt sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
  • Sal 118:13 : 13 Du drev meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når en manns veier behager Herren, får han til og med fiendene til å holde fred med ham.
  • Ordsp 21:1 : 1 Kongens hjerte er i Herrens hånd som rennende bekker; han bøyer det dit han vil.
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Kong 22:29-33
    5 vers
    91%

    29 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.

    30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.

    31 Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»

    32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

    33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 2 Krøn 18:32-33
    2 vers
    88%

    32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

    33 Men en mann spente en bue uten bestemt mål og traff Israels konge mellom bindeleddene i rustningen. Da sa han til vognen sin: «Vend om, før meg ut av hæren, for jeg er såret.»

  • 2 Krøn 18:28-30
    3 vers
    80%

    28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29 Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.

    30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»

  • 2 Krøn 20:15-18
    4 vers
    78%

    15 Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.

    16 I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Sis-høyden, og dere skal finne dem ved slutten av elven, foran Ødemarken Jeruel.

    17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.

    18 Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.

  • 2 Krøn 17:10
    75%

    10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

  • 2 Krøn 13:14-16
    3 vers
    74%

    14 Og da Juda vendte seg om, se, kampen var foran og bak: og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

    15 Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16 Og Israels barn flyktet foran Juda, og Gud overga dem i deres hender.

  • 2 Krøn 18:3-4
    2 vers
    74%

    3 Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»

    4 Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»

  • 2 Kong 3:12
    74%

    12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 2 Krøn 19:1-2
    2 vers
    74%

    1 Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

    2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: "Bør du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren."

  • 2 Krøn 20:29
    73%

    29 Og Guds frykt var over alle landenes kongeriker da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.

  • 2 Krøn 20:1-3
    3 vers
    73%

    1 Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.

    2 Da kom noen og fortalte Josafat det, og sa: En stor folkemengde kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Edom, og se, de er i Hasesontamar, som er En-Gedi.

    3 Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.

  • 1 Kong 22:4-5
    2 vers
    73%

    4 Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    5 Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»

  • 1 Krøn 19:14
    73%

    14 Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.

  • 2 Krøn 20:27
    73%

    27 Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

  • 2 Krøn 13:12
    73%

    12 Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.

  • 2 Krøn 14:11
    72%

    11 Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.

  • 2 Mos 14:25
    72%

    25 Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

  • 2 Kong 3:10
    72%

    10 Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"

  • 2 Kong 7:6
    72%

    6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.

  • 2 Kong 6:15
    71%

    15 Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?

  • 2 Kong 3:7
    71%

    7 Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."

  • 2 Krøn 13:18
    71%

    18 Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.

  • 2 Krøn 20:20
    71%

    20 Tidlig om morgenen sto de opp og gikk ut i ørkenen Tekoa; og mens de gikk ut, sto Josafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere lykkes.

  • 2 Krøn 18:17
    71%

    17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»

  • 1 Kong 22:18
    71%

    18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

  • 2 Krøn 24:24
    71%

    24 For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.

  • 2 Krøn 20:24
    71%

    24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de utover folkemassen, og se, der lå likene døde på jorden, og ingen var i live.

  • 2 Krøn 25:7
    70%

    7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.