2 Krønikebok 25:7
Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."
Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
But a man of God came to him and said, 'O king, do not let the army of Israel go with you, for the LORD is not with Israel—not with any of the people of Ephraim.'
Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
Men der kom en Guds Mand til ham og sagde: O Konge! lad ikke Israels Hær komme med dig; thi Herren er ikke med Israel, (ei heller) med alle Ephraims Børn.
But there came a man of God to him, saying, O king, let not the army of Israel go with thee; for the LORD is not with Israel, to wit, with all the children of Ephraim.
Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
But a man of God came to him, saying, O king, do not let the army of Israel go with you; for the LORD is not with Israel, with all the children of Ephraim.
Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.
Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.
But there came a man of God vnto him, and sayde: O kynge, Let not the hoost of Israel come wt the: for the LORDE is not with Israel, nether with all the childre of Ephraim.
But a man of God came to him, saying, O King, let not the armie of Israel goe with thee: for the Lord is not with Israel, neither with all the house of Ephraim.
And there came a man of God to him, and sayde, O king, let not the armie of Israel come with thee: for the Lorde is not with Israel, to wit with al the children of Ephraim.
But there came a man of God to him, saying, O king, let not the army of Israel go with thee; for the LORD [is] not with Israel, [to wit, with] all the children of Ephraim.
But there came a man of God to him, saying, O king, don't let the army of Israel go with you; for Yahweh is not with Israel, [to wit], with all the children of Ephraim.
and a man of God hath come in unto him, saying, `O king, the host of Israel doth not go with thee; for Jehovah is not with Israel -- all the sons of Ephraim;
But there came a man of God to him, saying, O king, let not the army of Israel go with thee; for Jehovah is not with Israel, `to wit', with all the children of Ephraim.
But there came a man of God to him, saying, O king, let not the army of Israel go with thee; for Jehovah is not with Israel, [to wit], with all the children of Ephraim.
But a man of God came to him, saying, O king, let not the army of Israel go with you; for the Lord is not with Israel, that is, the children of Ephraim.
A man of God came to him, saying, "O king, don't let the army of Israel go with you; for Yahweh is not with Israel, with all the children of Ephraim.
But a prophet visited him and said:“O king, the Israelite troops must not go with you, for the LORD is not with Israel or any of the Ephraimites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men hvis du går, gjør det, vær sterk for kampen: Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
9Amazja sa da til Guds mann: Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Og Guds mann svarte: Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
28En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
8Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
10Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.
6De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
42Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.
43For amalekittene og kanaanittene er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, derfor er Herren ikke med dere.»
12Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
30Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
6For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.
7Og Herren var med ham; overalt hvor han gikk, hadde han framgang. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke.
15Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Og han sa til kongen: Så sier Herren: Siden du har sendt bud for å spørre Baalzebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
11Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
17Herren vil føre dager over deg, over ditt folk og over ditt fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assyria.
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
10Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
6Han leide også hundre tusen modige krigere fra Israel for hundre talenter av sølv.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
31Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå da med din tjener Pura ned til leiren.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke har stolt på Herren din Gud, derfor er kongens hær unnsluppet fra din hånd.»
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte til ham en profet som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
15Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
21Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg å gjøre med deg, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det hus jeg er i krig med; Gud har befalt meg å skynde meg. Stopp med å blande deg inn i Guds sak, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens befaling og ikke holdt det bud han påla deg,
7Gå, si til Jeroboam: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg opphøyet deg fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,