1 Kongebok 20:11
Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
Israels konge svarte: Si til ham: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
Israels konge svarte: «Fortell ham: Den som spenner beltet om seg for å gå til kamp, skal ikke skryte som den som i seiersrus legger det av seg.»
Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.
Israels konge svarte: «Si til ham at den som forbereder seg til kamp, ikke skal skryte som den som allerede har vunnet.»
Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke hovere som den som tar det av.»
Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
The king of Israel replied, 'Tell him: One who arms himself for battle should not boast as if he is already victorious.'
Men Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke rose seg som den som legger det av seg.»
Da svarede Israels Konge og sagde: Siger: Den, som ombinder (Bæltet), skal ikke rose sig som den, der løser det.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on his harness boast himself as he that putteth it off.
Israels konge svarte og sa: Fortell ham, den som setter på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not the one who girds on his armor boast himself like the one who takes it off.
Israels konge svarte: Si til ham: La ikke den som tar på [rustningen] rose seg som den som legger den ned.
Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
Israels konge svarte og sa: Si til ham: Den som binder på sitt våpenutstyr, skal ikke skryte som den som tar det av.
Israels konge svarte: 'Si til ham: Den som tar på seg våpnene, skal ikke skryte som den som tar dem av.'
And the king{H4428} of Israel{H3478} answered{H6030} and said,{H559} Tell{H1696} him, Let not him that girdeth{H2296} on [his armor] boast{H1984} himself as he that putteth it off.{H6605}
And the king{H4428} of Israel{H3478} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, Tell{H1696}{(H8761)} him, Let not him that girdeth{H2296}{(H8802)} on his harness boast{H1984}{(H8691)} himself as he that putteth it off{H6605}{(H8764)}.
But ye kynge of Israel answered, & sayde: Tell him, Let not him yt putteth on ye harnes, make his boast like him yt hath put it of
And the King of Israel answered, and sayd, Tell him, Let not him that girdeth his harneis, boast himselfe, as he that putteth it off.
And the king of Israel aunswered, and sayd: Tell him, let not him that putteth on his harnesse boast him selfe, as he that putteth it of.
And the king of Israel answered and said, Tell [him], Let not him that girdeth on [his harness] boast himself as he that putteth it off.
The king of Israel answered, Tell him, Don't let him who girds on [his armor] boast himself as he who puts it off.
And the king of Israel answereth and saith, `Speak ye: let not him who is girding on boast himself as him who is loosing `his armour'.'
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on `his armor' boast himself as he that putteth it off.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on [his armor] boast himself as he that putteth it off.
And the king of Israel said in answer, Say to him, The time for loud talk is not when a man is putting on his arms, but when he is taking them off.
The king of Israel answered, "Tell him, 'Don't let him who puts on his armor brag like he who takes it off.'"
The king of Israel replied,“Tell him the one who puts on his battle gear should not boast like one who is taking it off.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
10 Benhadad sendte til ham og sa: Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, dersom støvet av Samaria skal være nok til håndfuller for alle de som følger meg.
12 Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
14 Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
31 Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
29 Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
1 Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær, og med ham var trettito konger, hester og vogner, og han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:
23 Så sier Herren: Den vise mann skal ikke rose seg av sin visdom, heller ikke skal den mektige mann rose seg av sin makt, ei heller skal den rike mann rose seg av sin rikdom.
21 Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom og se hva du gjør; for når året er omme, vil kongen av Syria dra opp mot deg.
23 Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: Deres guder er guder av fjellene; derfor var de sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem.
3 Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Men en mann spente en bue uten bestemt mål og traff Israels konge mellom bindeleddene i rustningen. Da sa han til vognen sin: «Vend om, før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
40 Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
41 Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
25 Og tal en hær, som den hæren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn; og vi vil kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem. Han lyttet til deres stemme og gjorde slik.
43 Israels konge dro hjem, tungt og misfornøyd, og kom til Samaria.
17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12 En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
28 En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
35 En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
5 Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
10 Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
22 Men han svarte: Du skal ikke slå dem ihjel. Vil du slå dem ihjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og gå til sin herre.
17 De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
34 Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i harnisket, så han sa til vognstyreren sin: «Snu hånden, og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
20 Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
8 Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
19 Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
13 Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
8 Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
12 Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
10 Smykk deg nå med majestet og høyhet, og kle deg i herlighet og prakt.
3 Tal ikke mer så stolte ord, la ikke overmot komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og gjennom Ham blir handlinger veid.
39 David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av.