2 Krønikebok 25:19
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: ‘Se, jeg har slått Edom!’ Og ditt hjerte opphøyer seg til skryt. Bli heller hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken og falle, både du og Juda med deg?»
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han slo Edom i Saltdalen og drepte ti tusen, og erobret Sela i krig, og kalte det Jokteel, som det heter til denne dag.
8Da sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: Kom, la oss se hverandre i øynene.
9Joasj, Israels konge, sendte til Amasja, Judas konge, og sa: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru. Men et villdyr fra Libanon kom og tråkket ned tornen.
10Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
20Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
21Så drog Joash, Israels konge, opp; og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
22Juda ble beseiret foran Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
23Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, i Bet-Sjemesj, og tok ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus med stor ondskap og hevnet seg på dem,
13derfor sier Herren Gud: Jeg vil også strekke ut min hånd mot Edom, utrydde både mennesker og dyr der, og gjøre det til et øde land fra Teman. De som er i Dedan, skal falle for sverdet.
14Jeg vil legge min hevn over Edom ved min Israels folk. De skal handle mot Edom etter min vrede og harme, og de skal få kjenne min hevn, sier Herren Gud.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte til ham en profet som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
16Mens han snakket til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
17Så tok Amazja, Judas konge, råd med seg selv og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre ansikt til ansikt.
18Joash, Israels konge, sendte Amazja, Judas konge, dette svaret: Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Og en villdyr som var i Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.
8Men hvis du går, gjør det, vær sterk for kampen: Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
9Amazja sa da til Guds mann: Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Og Guds mann svarte: Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
10Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.
16Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
17Også Edom skal bli en øde plass; alle som går forbi det, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.
11På den dagen da du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort hans styrker, og fremmede gikk inn i hans porter og kastet lodd over Jerusalem, var du også som en av dem.
12Men du burde ikke ha sett på din brors dag, på dagen han ble en fremmed; heller ikke burde du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke burde du ha talt med stolthet på nødens dag.
13Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
14Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
17For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda, og ført bort fanger.
13Men soldatene i hæren som Amazja sendte tilbake, så de ikke skulle dra med ham i krigen, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem, og tok mye bytte.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er meget foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene og trampet med føttene, og med hånfull glede har frydet deg over Israels land,
7Alle dine alliansefolk har ført deg helt til grensen; de som var i fred med deg har lurt deg, og de har seiret over deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg; det er ingen forståelse i ham.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge vismennene ut av Edom, og forstanden ut av Esaus fjell?
9Dine mektige menn, Teman, skal bli slått av skrekk, slik at hver og en fra Esaus fjell skal bli utryddet ved slakt.
10Du har planlagt skam for ditt hus ved å kutte av mange folk, og du har syndet mot din sjel.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: Se, Judas hus er som alle hedningene,
18Men Edom svarte ham: «Du får ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverdet.»
10Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?
11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, og for fire, vil jeg ikke ta bort dens straff; fordi han forfulgte sin bror med sverd, og kastet bort all medfølelse. Hans vrede rev i stykker stadig, og han holdt sin harme for alltid.
4Edom sier: Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene. Men slik sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge, men jeg skal rive ned. De skal kalles ondskapens grense og folket som Herren alltid er vred på.
21Edom, Moab og Ammonittenes barn;
19Hvorfor hørte du da ikke på Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde ondt i Herrens øyne?
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Aha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble ødelagt, og mot Judas hus da de gikk i fangenskap,
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
20I hans dager rev Edom seg løs fra Juda og satte en konge over seg.
23Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
21Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg å gjøre med deg, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det hus jeg er i krig med; Gud har befalt meg å skynde meg. Stopp med å blande deg inn i Guds sak, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
13men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,
15For det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne, etter å ha slått alle menn i Edom.