1 Kongebok 22:18

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:8 : 8 Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
  • Ordsp 10:24 : 24 Det de onde frykter, det vil ramme dem; men de rettferdiges lengsler vil bli oppfylt.
  • Ordsp 27:22 : 22 Om du maler en dåre som korn med en klubbe i en morter, vil ikke dårskap forlate ham.
  • Ordsp 29:1 : 1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel gjør seg hard, vil plutselig bli ødelagt, og uten håp om å bli helbredet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»

    16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.»

    17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»

    18Igjen sa han: «Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre hånd og på hans venstre.»

    19Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.

  • 83%

    4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»

    6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

    7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»

    8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»

    9Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»

    10Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongedrakter, ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 82%

    3Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»

    4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»

    5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»

    6Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»

    7Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»

    8Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»

    9Og Israels konge og Josafat, Judas konge, satt hver på sin trone, iført sine drakter, og de satt på den åpne plassen ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 76%

    19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.

    20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.

  • 75%

    16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»

    17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»

  • 75%

    10Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"

    11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."

    12Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."

    14Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.

  • 2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: "Bør du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren."

  • 18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

  • 32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • 30Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»

  • 13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.

  • 7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.

  • 27Og Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Og han sa: «Hør, alle folk.»

    28Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.

  • 73%

    28Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»

    29Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.

  • 16Mens han snakket til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.

  • 7Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.

  • 22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i disse profetenes munn, og Herren har talt ondt om deg.

  • 12Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.

  • 72%

    10Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.

    11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?

    12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’

  • 32For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»

  • 13Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»