1 Kongebok 22:16
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg at du ikke taler annet til meg enn sannhet i HERRENs navn?
Men kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du skal si meg bare sannheten i Herrens navn?"
Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger skal jeg påby deg at du ikke skal fortelle meg annet enn det som er sant i Herrens navn?"
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
But the king said to him, 'How many times must I make you swear to tell me nothing but the truth in the name of the LORD?'
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
Og Kongen sagde til ham: Hvor mange Gange skal jeg besværge dig, at du Intet siger mig uden Sandheden i Herrens Navn?
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou tell me nothing but that which is true in the name of the LORD?
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du ikke skal si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
And the king said to him, How many times must I make you swear that you tell me nothing but the truth in the name of the Lord?
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si bare sannhet til meg i Herrens navn?'
Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg sverge deg at du bare skal tale sannheten til meg i Jehovas navn?"
Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn?
But the kynge sayde vnto him agayne: I charge ye that thou saye no other thinge vnto me but the trueth, in the name of ye LORDE.
And the King said vnto him, How oft shall I charge thee, that thou tell me nothing but that which is true in the Name of the Lord?
And the king sayde vnto him: So and so many times do I charge thee that thou tell me nothing but that whiche is true, in the name of the Lorde.
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou tell me nothing but [that which is] true in the name of the LORD?
The king said to him, How many times shall I adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?
And the king saith unto him, `How many times am I adjuring thee that thou speak nothing unto me but truth in the name of Jehovah?'
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
And the king said unto him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
Then the king said to him, Have I not, again and again, put you on your oath to say nothing to me but what is true in the name of the Lord?
The king said to him, "How many times do I have to adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?"
The king said to him,“How many times must I make you solemnly promise in the name of the LORD to tell me only the truth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
13Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
14Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
14Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongesønnen Joasj.
27Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham lite brød og lite vann inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»
29Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
42Da sendte kongen og kalte Sjimei, og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg og sagt: Den dagen du drar ut og vandrer rundt, hvor som helst, skal du vite for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Den ting jeg har hørt, er god.
43Hvorfor har du da ikke holdt edsavtalen med Herren og det påbudet jeg gav deg?
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.
4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
18Igjen sa han: «Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre hånd og på hans venstre.»
19Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i disse profetenes munn, og Herren har talt ondt om deg.
23Da nærmet Sidkia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
24Og Mika sa: «Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre kammer for å skjule deg.»
25Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
27Og Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Og han sa: «Hør, alle folk.»
7Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
8Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
18Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
12Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
1Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»
24Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»
16Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
10Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
10Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
37Så skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? Og: Hva har Herren talt?
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.