2 Krønikebok 18:12
Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
Budet som var gått for å kalle på Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen. La nå ditt ord være som et av deres, og tal godt.»
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetene forkynner med én munn godt for kongen. La derfor ditt ord være som deres, og tal godt.'
Budbringeren som gikk for å hente Mikaiah, sa til ham: «Se, profetene sier enstemmig noe godt for kongen; la derfor ditt ord være som deres, og si noe godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
The messenger who had gone to summon Micaiah said to him, 'Look, the other prophets are all in agreement, predicting success for the king. Let your word be like theirs and speak favorably.'
Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
Og Budet, som var gaaet hen at kalde Michæas, talede til ham, sigende: See, Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord og være som Ens af dem, og tal Godt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
And the messenger that went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one accord; let your word, I pray you, be like one of theirs, and speak good.
Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord er som én munn, gode for kongen. La derfor, jeg ber deg, ordet ditt være som en av dem, og tal godt.'
Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
Nå sa tjeneren som hadde gått for å hente Mika til ham: Se nå, alle profetene sier énstemmig gode ting til kongen; la dine ord være som deres, og si gode ting.
And the messaunger that wente to call Micheas, spake vnto him, and sayde: Beholde, ye wordes of the prophetes are with one acorde good before the kynge: let thy worde (I praye the) be as one of theirs, and speake thou good also.
And the messenger that went to call Michaiah, spake to him, saying, Beholde, the wordes of the Prophets declare good to the King with one accord: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speake thou good.
And the messenger that went to call Michea, spake to him, saying: Behold, the wordes of the prophetes speake good to the king with one assent: let thy wordes therefore I pray thee be like one of theirs, that thou speake that whiche is pleasaunt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let your word therefore, Please be like one of theirs, and speak you good.
And the messenger who hath gone to call for Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, the words of the prophets -- one mouth -- `are' good towards the king, and let, I pray thee, thy word be like one of theirs: and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets `declare' good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Now the servant who had gone to get Micaiah said to him, See now, all the prophets with one voice are saying good things to the king; so let your words be like theirs, and say good things.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth. Let your word therefore, please be like one of theirs, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
14Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.
11Og alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang; for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
14Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
28Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»
21Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i alle hans profeters munn.» Og Herren sa: «Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør så.»
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i disse profetenes munn, og Herren har talt ondt om deg.
23Da nærmet Sidkia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
24Og Mika sa: «Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre kammer for å skjule deg.»
25Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
27Og Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Og han sa: «Hør, alle folk.»
3Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
6Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
7Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
8Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
9Og Israels konge og Josafat, Judas konge, satt hver på sin trone, iført sine drakter, og de satt på den åpne plassen ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongedrakter, ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
22Herren spurte ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og det skal du også kunne. Gå ut og gjør det.
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»
24Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»
25Mika svarte: «Du skal se det på den dagen når du går inn i et innerste rom for å gjemme deg.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongesønnen Joasj.
17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
18Igjen sa han: «Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre hånd og på hans venstre.»
19Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
17Og Herren sa til meg: De har talt vel i det de har sagt.
12Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
5De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
7Du har også innsatt profeter til å erklære om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil dette ryktes til kongen, så kom nå, og la oss rådføre oss sammen.
1Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
13Da fortalte Mikaja dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken for folket.
17Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkets forsamling og sa,
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ikke hør på profetenes ord som profeterer til dere; de fyller dere med tomhet. De taler et syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn.