Dommernes bok 18:5
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
They said to him, 'Please inquire of God so that we may know whether our journey will be successful.'
Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
Og de sagde til ham: Kjære, spørg Gud ad, at vi maae vide, om vor Vei, som vi vandre paa, skal blive lyksalig.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
And they said to him, Please inquire of God, that we may know whether our way which we go shall be successful.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
De sa til ham: 'Vi ber deg, spør Gud om vi vil ha fremgang på vår vei der vi skal gå.'
Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They sayde vnto him: O axe at God, yt we maye perceaue, whether oure iourney which we go, shal prospere well or not.
Againe they said vnto him, Aske counsell nowe of God, that we may knowe whether the way which we goe, shalbe prosperous.
And they sayd vnto hym agayne: Aske counsell now of God, that we may knowe whether the way which we go shalbe prousperous, or no.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They said to him, Ask counsel, we pray you, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they say to him, `Ask, we pray thee, at God, and we know whether our way is prosperous on which we are going.'
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Then they said, Do get directions from God for us, to see if the journey on which we are going will have a good outcome.
They said to him, "Please ask counsel of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous."
They said to him,“Seek a divine oracle for us, so we can know if we will be successful on our mission.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Presten svarte dem: 'Gå med fred, reisen dere går på er under Herrens oppsyn.'
3Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
18Da disse gikk inn i Mikas hus og tok den utskårne billedstøtten, efoden, terafimene og den støpte billedstøtten, sa presten til dem: 'Hva gjør dere?'
19De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din og bli med oss. Vær en far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for en manns hus, eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?'
20Da ble prestens hjerte glad, og han tok efoden, terafimene og den utskårne billedstøtten, og gikk inn blant folket.
4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
6Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
3Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De gikk dit og spurte ham: 'Hvem brakte deg hit? Hva gjør du her? Hva har du her?'
4Han svarte dem: 'Slik og slik gjorde Mika for meg, han leide meg, og jeg ble hans prest.'
6Men tjeneren svarte: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han er høyt ansett. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje han kan vise oss veien vi bør ta.»
13Derfra fortsatte de til Efraims fjellområde og kom til Mikas hus.
14De fem mennene som hadde vært og speidet ut landet Laish, sa til sine brødre: 'Vet dere at det finnes en efod, terafim, en utskåret og en støpt billedstøtte i disse husene? Overvei nå hva dere skal gjøre.'
15De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
57De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
17Eli svarte og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt om.'
19Hør nå på min røst; jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Vær du for folket som en representant for Gud, og legg sakene frem for Gud.
14Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi høre på røsten til Herren vår Gud, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.»
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
18Og Israels barn stod opp og dro til Betel for å søke Gud og sa: Hvem av oss skal gå opp først for å kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
31Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»
9Og se, hvis den går opp langs sin egen vei til Bet-Semes, da er det han som har gjort denne store ondskap mot oss. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det skjedde av en tilfeldighet.
14Mennene tok av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som prest.
2Da kalte filistrene til seg prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sin plass.
8Tjeneren svarte igjen og sa: «Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mannen for at han skal fortelle oss veien.»
9(Tidligere i Israel sa folk dette når de gikk for å søke Gud: «Kom, la oss gå til seeren», for den som nå blir kalt profet, ble tidligere kalt seer.)
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
19«Bli her også dere i natt, slik at jeg kan få vite hva Herren videre vil si til meg.»
3En sa: Vær så snill, kom med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
9Og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dager, og spørre; og de skal gi deg dommens utsagn.
8Og han sa: "Hvilken vei skal vi dra?" Og han svarte: "Veien gjennom Edoms ørken."
8Da de kom tilbake til sine brødre i Sorga og Eshtaol, spurte brødrene dem: 'Hva har dere å si?'
37Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
22Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
14Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
23De ropte etter danittene. Danittene snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det med deg, siden du samler en slik styrke?'
24Han svarte: 'Dere har tatt mine guder som jeg laget, og presten, og dratt av sted. Hva har jeg nå? Og dere spør meg: Hva er det med deg?'
3De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
40La oss ransake og prøve våre veier, og vende tilbake til Herren.
12Esau sa: La oss dra videre og reise, og jeg vil gå foran deg.
12Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.
9Mika spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg leter etter et sted hvor jeg kan bo.